Det er Kristi åpenbaringsdag. Kristi åpenbaringsdag innleder åpenbaringstiden, der det lag for lag avsløres hvem han er, han som ble unnfanget ved Den hellige Ånd, født i Betlehem av jomfru Maria, svøpt og lagt i en krybbe.
Tro er et sentralt ord i dagens evangelium. Jesus presser seg ikke på oss med sin frelse. Det er fullt mulig å avvise ham. Avvisningen av Jesus i livet her betyr en avvisning av evigheten med ham. Jesus kommer til verden med en åpen favn. Han inviterer oss til å ta imot ham i tro. Men hva er kristen tro? Jesus gir oss fire punkter i dag:
- Å tro på Jesus er å høre hans ord, og holde fast på det.
- Å tro på Jesus er å åpne seg for lyset fra ham
- Å tro på Jesus er å tro på Gud Fader, Skaperen.
- Troen på Jesus vokser når du bekjenner den.
1 Å tro på Jesus er å høre hans ord, og holde fast på det
I dag er vi kommet sammen for å lytte til Guds Ord. Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen kommer av Kristi ord, skriver Paulus. Det kan være fristende å stryke det i Bibelen som ikke passer, ta litt herfra og derfra, og lage seg sin egen personlige Jesus.
"Jeg har min tro, jeg har min Jesus," er det populært å si. På en måte er det rett. Vår personlige oppfatning av Jesus er sammensatt av den kunnskap og erfaring vi har av ham. Men vi ser stykkevis og delt. Om vi skal vokse i kunnskap og kjennskap til Jesus trenger vi å oppsøke Guds Ord, høre det forkynt, meditere over det Jesus sier og gjør, og leve etter det. Da vil bildet av Jesus bli stadig klarere for oss.
Maria viser oss veien. Hun avviser ikke de ordene som virket umulige og uforståelige: Hun gjemmer ordene i sitt hjerte og grunner på dem. Derfor kalles Maria troens mor og meditasjonens mor.
Apostlene bragte videre det Jesus sa og gjorde. Ofte forstod de ikke det Jesus sa, men siden det var han som sa det, gav de det videre. Det er ofte det vi først ikke forstår, det som tanken og livet må bryne seg på, som gir dypest innsikt i Guds mysterium.
La oss da ta imot Jesus og hans ord, undre oss over det, grunne på det, arbeide med det, leve etter det. En god hjelp til dette er bibelgrupper, der vi leser sammen og snakker om hva Guds Ord betyr i vårt liv.
2 Å tro på Jesus er å åpne seg for lyset fra ham
Bibelen beskriver et mørke som råder der Gud er blitt borte fra menneskenes hjerter, fra samfunnet, fra et folk. Profeten Jesaja sier: "Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys, for dem som bor i skyggelandet stråler lyset fram."
Vismennene stirret ut i natten, og så lyset fra Kristus. De tolket stjernetegnet, de fulgte lyset, og de fant frelseren.
Evangelisten Johannes sier: "I Ham var liv, og livet var menneskenes lys, og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det." Fra Kristus stråler det evige, uskapte lyset fram, lyset som er i Guds vesen. Men lyset kan også være ubehagelig og blende de øynene som har vent seg til mørke.
Guds lys avslører våre synder, det som vi skammer oss over, eller det som er gjemt i uvitenhetens skygger, eller i selvrettferdighetens klamme innestengte rom. Lyset fra Guds Ord kan føre til syndsbekjennelse, og derfra til tilgivelsens glede og fred. Slik solens lys bringer liv i skaperverket, bringer Jesus åndelig liv til oss mennesker. Virkningen er sann livsutfoldelse, indre glede, frihet, fred, helbredelse.
Det er en motstand i oss, motstand mot å gå på gudstjeneste, motstand mot å høre kristen forkynnelse, motstand mot å be. Men av og til kan vi, når Guds kraft vinner over denne motstanden, erfare at bønnen kan gi mening og fred, at det er godt å lukke Jesus inn, rikt å få øye på nye skatter fra Guds Ords skattkammer, frydefullt å tilbe og lovsynge vår frelser og Gud.
La oss gå til mauren og bli vis. Mauren bygger tuen sin mot sør, og når solen skinner, er det ut av tuen, ta imot strålene fra sola, får nytt liv og ny kraft ovenfra, og så er det i gang med å bygge, slik at kolonien kan vokse.
Og la oss se på blomstene på marken. For eksempel på hestehoven, som våkner når sola begynner å varme, sprenger seg gjennom jordskorpa og åpner seg mot lyset slik at den kan vokse, blomstre, og sende frøet sitt ut... Vi går mot lysere tider, kjære menighet. La det være en åpenbaringstid, da vi åpner opp alle glugger for Jesuslyset inn i våre liv.
3 Å tro på Jesus er å tro på Gud Fader, Skaperen
Jesu eget folk strevde med å få Jesus til å passe inn i sine bilder av Gud. Han ble anklaget for Gudsbespottelse, for han hadde gjort seg til ett med Gud. Men Jesus hadde ikke gjort seg til ett med Gud, han var, og er, og blir, ett med Gud. Jesus sier: "Jeg er verdens lys, Jeg er det levende vannet, Jeg er livets brød, jeg er...," slik Guds navn er Jahwe, Jeg er!
Ikonene, de hellige bildenes teologi lærer oss at verden er transparent, gjennomsiktig. Bak det øynene våre ser er en åndelig virkelighet. Jesus er skjult tilstede over alt, sammen med englene og alle de hellige, som hører Kristus til.
Kristus møter oss usynlig i vår bror og søster som vi kan se. Skaperen og frelseren er den samme Gud. Frelsen i Jesus handler om å bli den vi er skapt til å være. Og finne den plassen i Guds skaperverk som skaperen har tiltenkt oss. Alt som er rett og godt og vakkert og skjønt i Guds skaperverk er et tegn på den nyskapelsen som nå er i ferd med å skje i Kristus.
4 Troen på Jesus vokser når du bekjenner den
Flere av rådsherrene, de jødiske ledere, trodde på Jesus, men de våget ikke å bekjenne det. De ville heller ha ære av mennesker enn av Gud, står det i dagens evangelium.
Trosbekjennelsen er en viktig side ved det å være kristen. "Med hjertet tror så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst," sier Paulus. Trosbekjennelsen framsies høyt og tydelig før noen blir døpt. Og trosbekjennelsen følger den kristne videre i livet.
Den brukes hver søndag i gudstjenesten vår. Luther anbefaler oss å bruke den også ved den daglige morgenbønnen. Troen bekjennes først og fremst som et svar til Gud, men også som et vitnesbyrd for verden.
Mange har erfart at troen blir større når den deles med andre. «Det er flere som er blitt kristne av å holde andakt, enn å høre andakt», var det en som sa. Når vi deler det vi tror på er ordene med å skape hvem vi er. Jesus sier: "Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen."
Det er tilgivelse å få for den som har sviktet i bekjennelsen. Også Peter fornektet. Men han ble tilgitt, og ble senere et trosvitne som fikk smake både omkostningene og gleden over å lede andre til tro på Jesus Kristus. Også vi kalles på nytt til å bekjenne.
Å trekke seg fra bekjennelsen kan være et sjansespill med troen. Da definerer vi oss bort fra Jesus. Også i Norge i dag kan det være belastende i enkelte situasjoner å si at man er kristen. Hvis troen får konsekvenser for hvordan vi lever blir folk provosert. Det kan være fristende å si: «Jeg er jo kristen på en måte, men jeg tar det jo ikke helt bokstavelig, da». En undersøkelse for en stund siden viser at folk synes det absolutt flaueste du kan lese på bussen er Bibelen.
Mange muslimer som kommer til Norge opplever at de kristne er veldig verdslige. Vår trospraksis er usynlig. Det synes aldri på oss at vi ber. Spørsmålet vi kristne må stille oss er om vi gjør troen vår usynlig for å gjøre det mer lettvint for oss selv?
En kristen tro viser seg ikke bare i ord, men også i handling. Hva gjør du når du spiser nistepakka i kantina, eller når du er ute og spiser på restaurant? Folder du hendene og ber bordbønnen din med takk til din skaper?
Hvordan forholder en kristen seg til Guds skaperverk? Handler du billige klær i stor skala, uten å bry deg om at de kanskje er laget av barnearbeidere på luselønn? Kaster du nesten reine klær i skittentøyet, og belaster Guds skaperverk med en masse unødig utslipp av vaskemidler og høyere strømforbruk?
Viser du omtanke og respekt for våre medskapninger, dyrene? Hva gjør du på julebordet og firmafesten i forhold til alkohol? Har troen på Jesus betydning for hvordan du bruker pengene dine?
Vi som tror på Jesus er ikke feilfrie, og vi må aldri prøve å lage oss en plettfri fasade. Syndsbekjennelsen vår er også en del av å bekjenne troen på Kristus. Vi som tror på Kristus har skatten vår i leirkar. Skatten er inne i oss, men selv er vi som sprukne kar av leire. Men det er nettopp gjennom sprekkene at lyset kan sees utenfra.
Måtte alle som tror, være med å bære evangeliet til verden. Måtte vi som tror bekjenne i handling og ord at Jesus Kristus ikke er kommet for å dømme, men for å frelse oss syndere.
Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh 1:11-12
- Å tro på Jesus er å høre hans ord, og holde fast på det.
- Å tro på Jesus er å åpne seg for lyset fra ham.
- Å tro på Jesus er å tro på Gud Fader, Skaperen.
- Troen på Jesus vokser når du bekjenner den.
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.
