Lukas 21,27-36: Utviklingen bærer mot avvikling

Ca leselengde:
9 min

Tekst: Sverre Bøe



2. søndag i adventstiden
Tekstrekke 2
 
Lesetekster: Jes 65,17-19
 1 Kor 15,50-57
Prekentekst: Luk 21,27-36
Fortellingstekst: Joh 14,1-11
Poetisk tekst: Salme 85,10-12.14

Flere av tekstene i november og desember peker på endetiden. Søndagens tekst handler om de "tegn" som varsler Guds folk om vilkårene i verden rett før Herrens gjenkomst.

Det er ingen lystelig lesning. Ærlig og rett på sak beskriver Jesus de katastrofer som skal inntreffe.

Det er ofte Guds folk synes synd på seg selv i møte med endetiden. Men dagens tekst viser at de som ikke er frelst skal oppleve det enda mye verre. Bli med inn i teksten og les selv!

For denne søndagen er teksten endret fra vers 25-33 til 27-36. Kanskje har noen følt at v.25-26 er litt for direkte og skremmende? Vi tar med disse versene også i vår gjennomgang.

25 Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner.

Teksten begynner midt i Jesu store endetidstale. Jesus peker på underlige naturfenomener som skal skje før hans gjenkomst.

"Tegn" kaller Jesus dette. Det betyr "varsler" eller forvarsler, omtrent slik vi har skilt og symboler for eksempel i trafikken.

Et trafikkskilt som viser oss i en eller annen retning er ikke viktig i seg selv. Vi kommer ikke nærmere et annet sted bare ved å montere et skilt med en bestemt påskrift.

Slik er de endetidstegnene Bibelen peker på viktige nettopp fordi de peker hen på noe annet, noe mye større.

"Tegn i sol og måne og stjerner" er sikkert spennende for astronomer og meteorologer. Men det er Jesu kobling mot endetiden som gir det hele mening i vår tekst, her om astronomiske fenomener, i neste vers om havet.

Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.

Mens forrige setning viste til astronomiske tegn, peker Jesus her til fenomener på og ved havet. Som i forrige setning henspiller Jesus også her på ulike bibelvers fra profetbøkene om Herrens store regnskapsdag.

Jesus sier at menneskenes reaksjon på det hele skal preges av angst og fortvilelse. Det samme sies i Joh Åp 16,9: "Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære."

26 Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.

Det ser på den ene siden at folk skal oppfatte alvoret og signalet i disse fenomenene. Men samtidig skal de dels velge å overse det, dels skal de gi Gud spott heller enn omvendelse og ære.

Jesus sammenlignet også endetiden med situasjonen før Noah steg inn i arken, Luk 17,26-27: "Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte – like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle."

Folkene på Noahs tid skulle ha forberedt seg på vannflommen, mest av alt ved å gjøre opp sin sak med Gud. Men de forsømte det. Tilsvarende burde endetidens forvarsler få folk til å vende om. Men det ser ikke ut til at det er det Jesus varsler her.

Joh Åp 16,10-11 peker på folks fortvilelse innfor endetidsplagene: "Og dets (Dyrets) rike ble formørket, og de tygget sine tunger i pine. De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger."

27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.

Mange spør seg hvilken vei utviklingen går. Bibelens svar er klart: Utviklingen går mot avvikling.

Alt det verden bygger opp og samler seg om skal avvikles ved Herrens gjenkomst. Men det som hører Herrens rike til skal bære gjennom død og dom. Det legger perspektiver også for vår daglige kamp for å overleve.

Brått skal alt dette legges til side. Herren selv står der, synlig og åpenbart. Da er han midtpunkt og seierherre.

Joh Åp 19,11-21 tegner ham for oss som seierherren på den hvite hest. Han er kongers konge på en slik måte at også verden skal se det. For ham skal de alle bøye kne, fil 2,10-11, og alle skal innse og bekjenne at det er Han som er Herre.

I forhold til vårt vers kan en spørre seg hvor ideen er kommet fra om "en skjult Herrens gjenkomst"?

28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.

Jesus bruker bildet av fødsel til å illustrere endetidens plager. En fødende kvinne har gjerne en høyst dobbel opplevelse av det som er i ferd med å skje.

På den ene siden gruer hun seg til å gjennomgå de kanskje verste smertene livet noen gang påfører et menneske. På den annen side ser hun gjerne frem til det som følger etter smerten med stor forventning, og ofte mye spenning.

Endetidsplagene skal føre verden hen til fortvilelse og panikk. Men Guds folk skal rolig gå endetiden i møte. Det er Gud som har kontrollen, og det skjer ikke annet enn det han har varslet.

Skal Guds folk gjennomgå endetiden med hvilepuls? Er det Jesu ideal? Det kan kanskje se slik ut. Men i Guds folks ører og hjerter høres enda ekkoet av de mange advarslene Jesus gir; alle de ti brudepikene sovnet. Bare fem var klar til å følge brudgommen inn. Faren for selvbedrag er overhengende.

29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær.

Jesus brukte på minst tre steder i sin forkynnelse fikentreet som illustrasjon. I Matt 21,18-19 (parr: Mark 11,12-14 og 20-25) forbanner han et fikentre. I Luk 13,6-9 forteller Jesus om den tålmodige gartneren som lar et fikentre stå et år til.

Vår tekst om fikentreet som varsler en kommende sommer finnes både i Matt 24,32-33; Mark 13,28-29 og i vår tekst.

30 Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær.

Fikentreet er litt annerledes enn andre trær og busker når det gjelder blad og frukt. Derfor har Sangboken med rette endret teksten fra "fikentreet står i blommer", til "fikentreet varsler sommer".

Her henspiller Jesus på menneskenes naturlige innsikt i hverdagslige ting. Det ligger under et undrende spørsmål om hvorfor ikke de/vi kan vise en tilsvarende innsikt i de meget større og viktigere sammenhenger.

31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.

Av dette verset forstår vi at Jesus mener vi skal kunne ane hva som er på gang når endetidstrengslene rammer jorden.

En viktig nøkkel til dette finner vi i Joh 14,29: "Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer." Jesus sa ikke at vi skal kunne vite alt på forhånd, som om vi skulle kunne pønske ut en nøyaktig rekkefølge på alle endetidens fenomener.

Men når Guds folk står midt oppe i det hele, da skal de slippe å gripes av angst, som om Gud hadde mistet kontrollen. Tvert imot, da skal de kjenne igjen fenomenene ut fra Jesu varsler.

32 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen.

Mange har vært anfektet av dette verset. De tolker "denne slekt" som "denne generasjon", og da må en jo spørre seg om ikke Jesus tok feil. Det har gått veldig mange generasjoner siden Jesus levde på jorden.

Andre forstår "denne slekt" som "dette folk", d.v.s. jødefolket. Versene rett før vår tekst taler jo om særlige fenomener i og rundt Jerusalem.

Slik forstått blir vårt vers en bekreftelse av det Paulus skriver om i Rom 11,25-26: "Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst..."

Hvis dette er en rett kobling gir Jesus oss et særlig løfte knyttet til Israel og jødefolket: De skal slett ikke knekkes og utryddes før Jesus vender tilbake.

Det kan også tenkes en tredje tolkning som forstår "denne slekt" om enten menneskeheten generelt eller om guds folk uavhengig av om de er jødekristne eller hedningekristne.

33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.

Avviklingen skal ramme alt unntatt det Herren selv står bak. Måtte vi lære den leksen, og prioritere deretter!

Jesu ord skal aldri forgå. Bibelordet skal bestå. Det er en stor trøst i møte med fornektelser og omtolkninger av Bibelen.

For flertallet ser det kanskje ut som om Guds ord lar seg sette til side som foreldet og utdatert. Men til slutt skal det vise seg at det «bestod», ikke bare som en historisk gjenstand, men som Guds virkekraftige instrument som skaper og omskaper.

34 Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere 35 som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden.

Jesus advarer oss mot tre slags sløvhet: Rus, svir og «timelige bekymringer». Det er verdt ettertanke. Lignelsen om brudepikene (Matt 25,1-13) viser noe av det samme

36 Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.

Vi skal våke «hver tid og stund», ikke bare under spesielle omstendigheter. På den ene siden er det vi som aktivt skal «våke» og «være i arbeid». På den andre siden sies det i passiv «bli aktet verdig til å unnfly…».

Bibel2011 har en nokså ulik gjengivelse: «… og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende …» De gamle greske håndskriftene har litt ulike ord på dette stedet.

Men saken er ikke uklar: Jesus kommer tilbake. Det vil berøre alle mennesker på alle steder. Det skal være «som en snare», og dommen vil dele menneskeheten i to. Guds folk skal lære å «lytte etter lyden av hans trinn».


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
9 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  21: 27-36

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Sverre Bøe.
  Sverre bor i Oslo, er gift med Heidi og sammen har de voksne barn.Han er professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
  Flere ressurser av Sverre Bøe
Vil du støtte foross.no?

   Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.