Publisert

Marias lovsang Luk 1:46-55


Ca leselengde:
6 min

Maria budskapsdag
Tekstrekke 2
 
Lesetekster: Jer 33,14-17
 Ef 1,3-6
Prekentekst: Luk 1,46-55
Fortellingstekst: Luk 1,26-38
Poetisk tekst: Salme 113,4-7

Vi reiser oss og lytter til det hellige evangelium hos evangelisten Lukas i det første kapittel fra vers 46:

Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
   og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
   For han har sett til sin ringe tjenerinne.
        Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
   for store ting har han gjort mot meg,
        han, den mektige; hellig er hans navn.
   Fra slekt til slekt varer hans miskunn
        for dem som frykter ham.
   Han gjorde storverk med sin sterke arm;
        han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
   Han støtte herskere ned fra tronen
        og opphøyet de lave.
   Han mettet de sultne med gode gaver,
        men sendte de rike tomhendte fra seg.
   Han tok seg av Israel, sin tjener,
        og kom i hu sin miskunn
   slik han lovet våre fedre,
        Abraham og hans ætt, til evig tid. Luk 1:46-55

Slik lyder Marias ord!

Det bobler bibelsitater opp gjennom Marias lovsang. Maria må ha lest og lyttet og hatt hele bibelhistorien inni seg. Jeg blir mer og mer imponert, jo mer jeg leser. Men så hadde hun da også hatt noen intense dager frem til denne lovsangen strømmet ut av henne.

Engelens hilsen

Noen dager før hadde Maria fått englebesøk. Men har du lagt merke til Marias reaksjon da engelen Gabriel kom til henne og fortalte at hun skulle føde Guds Sønn? «Maria ble forskrekket over engelens hilsen,» står det. (Luk 1:29) Vi hadde vel blitt mest forskrekket over å se en engel!?

Engelen kom inn til Maria og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Luk 1:28 

Engelens hilsen var de ordene Gud sa til så fremtredende personer som Moses og til dommeren Gideon. Og nå sa engelen de samme ordene til Maria:

«Du har funnet nåde hos meg,» sa Herren til Moses. (2 Mos 33:17)

«Herren er med deg, du djerve kriger,» sa engelen til Gideon, da han ble kalt til dommer i Israel. (Dom 6:12)

Det er ikke rart at Maria ble mest forskrekket over å høre det engelen sa, mer enn det å få se en engel!

Maria dro opp i fjellene for å besøke sin slektning Elisabeth, som ventet barn hun også. «Velsignet er du blant kvinner!» sa Elisabeth da Maria kom. (Luk 1:42) Det var en 1200 år gammel hilsen. Og den satte i gang Marias lovsang.

Marias lovsang er den fjerde store lovsang av Bibelens kvinner. Disse fire lovsangene står som søyler i Bibelen: Mirjams, Deborahs, Hannas og Marias lovsanger.

I Salme 22 står det:

Men du, Gud, er hellig, du som troner over Israels lovsanger. Sal 22:4

Det er et flott uttrykk. Vi kan se for oss at Gud sitter på en trone med fire søyler: Mirjams, Deborahs, Hannas og Marias lovsanger.

Mirjam

Den første var Mirjam, søster av Moses og Aron. Mirjam var med å lede jødefolket ut av trellehuset i Egypt. Hun var med da folket gikk tørrskodd gjennom Sivhavet, før bølgene stanset forfølgerne.

Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. Mirjam sang fore: «Lovsyng Herren, for han er høy og herlig, hest og kriger styrtet han i sjøen!» 2 Mos 15:20

Hører du tonene igjen i Marias lovsang?

«han er den mektige; hellig er hans navn.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
og støtte herskere ned fra tronen,
men de små opphøyet han.»

Gud nevner Mirjam i samme åndedrag som Moses og Aron:

Jeg førte deg opp fra Egypt og løste deg ut av trellehuset. Jeg satte Moses, Aron og Mirjam til å føre deg. Mika 6:4

Deborah

Den andre lovsangen er Deborahs lovsang. Hennes lovsang er kanskje den aller eldste delen av Det gamle testamente.

Deborah var en av dommerne som regjerte jødefolket fra de kom inn i Det lovede land på 1200-tallet og frem til de første kongene, Saul og David, 200 år senere. Deborah ble kalt «en mor i Israel» (Dom 5:7), - Det er et flott uttrykk.

Deborah sang om en som ved sin kløkt befridde folket sitt! «Hun skal være velsignet blant kvinner!» sang Deborah. (Dom 5:24) Med disse ordene hilste Elisabeth Maria: «Velsignet være du blant kvinner!«

Hanna

Den tredje lovsangen er Hannas lovsang. Hanna levde 200 år etter Deborah. Hun kunne ikke få barn. Hannas mann hadde en kone til, Peninna, og hun hadde fått barn. Hanna ble spottet av Peninna, og hun kjente det himmelropende urettferdig. Og Hanna lot ikke Gud få fred. «I sin hjertesorg bad hun til Herren, og hun gråt sårt,» står det. (1 Sam 1:10)

Og så fikk hun bli mor til Samuel, profeten som skulle salve den første konge i jødeland. Da brøt Hanna ut i en lovsang, som klinger igjen i Marias lovsang:

Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir meg stor kraft. Nå kan jeg le av mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Stridsmenns buer brytes i stykker, men de trette ruster seg med kraft. Han reiser de ringe opp av støvet, og løfter de fattige fra asken. Han lar dem sitte sammen med stormenn  og gir dem en ærefull plass. For jordens søyler hører Herren til,  han bygde verden opp på dem. 1 Sam 2:1, 4, 8

Hele verden kom på plass for Hanna, da hun fikk barn. Hun opplevde rett og rettferdighet, og dermed fikk hun øye på de store sammenhenger i tilværelsen. - Slik som Maria.

Frelserkongen

Hannas sønn het Samuel - «Gud hører» betyr navnet hans. Samuel salvet de første konger i Israel. Messias betyr «den salvede». Dette er enda en forbindelse mellom Hanna og Maria. Maria skulle føde Messias, den salvede frelserkonge for alle folk.

Det er han som gjør at vi er samlet i Teie kirke akkurat nå, for Jesus er salvet til frelserkonge også for vårt folk, og for deg og meg.

Når vi samles til gudstjeneste bekrefter vi den samme troen som Maria sang om. Vi tror på den veldige Gud, som har fått lovsangen til å lyde gjennom århundrer og årtusener. En dag skal han reise seg, og styrte alle egenrådige herskere i havet, og løfte opp de små, de som er holdt nede i urett og undertrykkelse.

 voldsomme krefter er vi knyttet til gjennom dåpen og troen. Og vi står sammen i menigheten og ber for hverandre, at vi ikke må slippe taket!

Maria. Vi vet omtrent hvor gammel hun var, da hun ble stilt på valg. 14 år var hun. Hun må ha vært veldig klok for alderen.

Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. Luk 1:38 

«La det skje,» sa Maria.

Det samme sier vi når vi ber Fadervår: «La din vilje skje på jorden som i himmelen!«

Jeg håper for alle oss er samlet her akkurat nå, at dette kan være vår bønn og vårt ja og vår bekjennelse: «La din vilje skje på jorden som i himmelen!»

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  1: 46-55

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.