46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Denne søndagen er det kanskje mange som setter Maria i fokus. Og litt lenger ned i teksten vår hører vi at "alle jordens slekter skal prise meg salig" (v. 48.) Men Marias eget fokus er ikke på sin person, men på Herren. Han er tekstens hovedperson.
Det er mye i vår tekst som ligner på Hannas lovsang, da hun var blitt gravid etter et langt barnløst ekteskap (1 Sam 2:1-10). Sagt på en annen måte: Når Maria skal lovsynge Gud, gjør hun det med ord og vendinger som hun kjente fra GT.
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser
Det er mange ting som kan glede oss og fryde oss. Men særlig godt er det når vi "fryder oss i Herren".
Da opplesingen av Moseloven skapte syndenød og gråt blant folket, sa Esra at de skulle lage fest, med god mat og drikke, "for gleden i Herren er deres styrke" (Neh 8:10). Paulus understreker det samme, og sier til og med at "det er det tryggeste for dere" (Fil 3:1) (å glede seg i Herren.) Det ligger altså en bevarende kraft i det å glede seg i frelsen Gud gir oss.
48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet.
Marias egen sønn Jesus lærte oss siden hvordan vi skal se på oss selv: "Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre." (Luk 17:10)
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig
Å være "salig" er knapt en følelse. Det er heller en tilstand. Og det er ikke alltid den som er salig opplever det slik selv.
Bibelen knytter salighet til syndenes forlatelse. David taler i Salme 32 om to måter å skjule synd på. Den første måten er når David selv skjuler sin synd. Da gikk det galt: "Da jeg tidde, ble mine ben borttært, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke" (Sal 32:3-4).
Den andre måten å skjule synd på er når Herren skjuler de syndene vi bekjenner for ham: "Du tok bort min syndeskyld" (Sal 32:5). På det grunnlaget sier David: "Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning" (Sal 32:1-2).
Vårt bilde av Maria skal være nettopp slik hun selv sier det: Hun var Herrens tjenerinne, ringe, dog lydig.
49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
Maria er ikke spesielt opptatt av hva hun har gjort eller skal gjøre for Herren. Hennes fokus er motsatt: Se, hva for store ting han har gjort mot meg!
50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Det står masse i Bibelen om å frykte Herren. "De gudfryktige" eller "de som frykter Herren" er en hedersbetegnelse på Guds folk.
Hvis gudsforholdet vårt bare bygger på respekt og frykt, blir det feil, Rom 8:15: "Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!"
Samtidig skal et Guds barn aldri slutte å kjenne frykt for Gud, det lærte Jesus oss selv: "Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte," (Luk 12:5).
Vårt vers uttaler et løfte over dem som frykter Gud: Guds miskunn "er fra slekt til slekt over dem". Det varige og omfattende nærværet kan få oss til å tenke på velsignelsens herlige uttrykk om at Guds ansikt/åsyn skal "løfte" seg over oss og være oss nådig. (4 Mos 6:24-26)
51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker.
Bibelen er full av fortellinger om Guds sterke arm. Men for dem som var "overmodige i sitt hjertes tanker" var og er Guds arm en umulig motstander.
52 Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små.
"Stort" og "smått" i menneskers målestokk blir uinteressant slik Gud ser oss. Utvelgelsen av David til konge viser det så tydelig (1 Sam 16:1-13). Minstemann, sauegjeteren, var Guds utvalgte redskap.
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
Vi kan gjerne gjøre som Maria tydeligvis gjorde, og hente ordene våre fra GT; her fra Sal 34:11: "Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt."
54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn
Her trekker Maria linjen fra Guds allmenne verdensstyre til Israels egen frelseshistorie. Igjen skal vi legge nøye merke til hvordan Maria vil vi skal se på Guds gjerninger: Gud gjør sitt verk "for å komme i hu sin miskunn".
Det er ikke vi som er elskelige - "loveable" - i Guds øyne. Guds nåde mot oss har sin grunn i ham selv.
En av kirkens gamle fedre skulle forklare logikken i Guds kjærlighet. Han stotret frem følgende: "Gud elsket. Derfor elsket han". Påstanden ville stå til stryk i logikk på eksamen til Forberedende, men nærmere kan vi ikke forklare Guds kjærlighet. Vi sitter for langt nede.
55 – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
Også vi som ikke er jøder av nasjonalitet skal få lov til å bekjenne Abraham som vår far. Ved tro regner Gud oss som Abrahams barn, også uten at vi blir proselytter ved omskjærelse; Rom 4:11: "Slik skulle han være far til alle de troende som er uomskårne, så rettferdigheten kunne bli tilregnet også dem."
