Et av de store emnene i en rekke romaner er spørsmålet om noen har rett til å gi andre eller seg selv tilgivelse. Det er et stort og komplisert spørsmål.
Men sett i evighetens lys er det bare Gud som kan gi tilgivelse for våre synder. “Mot deg alene har jeg syndet”, sa David da han hadde drept Uria og forført Batseba, Salme 51,6.
Faktisk er hele evigheten avhengig av hva Gud svarer på spørsmålet om våre synder.
1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.
Jesus ble født i Betlehem, han vokste opp i Nasaret, men det står flere steder at Kapernaum var “hjemme” for Jesus i voksen alder, Matt 4,13; 11,23.
2 Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass, ikke engang ved døren. Og han talte Ordet til dem.
Jesus er begynt å bli berømt, og kanskje var det sensasjonshungeren som drev folk. Jesus benyttet som så ofte anledningen til å tale “Ordet” til dem.
3 De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann.
Ved siden av forkynnelsen hører vi ustanselig om at Jesus helbredet syke. O. Øystese har regnet ut at evangeliene forteller om 33 underfortellinger i 65 tekster.
4 På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på.
Ut fra norsk byggeskikk er det vanskelig å se dette for seg. Men hus i Israel hadde gjerne flate tak. Mellom takbjelker tettet man med greiner og leire. Lukas skriver at mennene “tok til side noen takstein”, Luk 5,19.
I alle fall forstår vi at inngrepet vakte oppsikt. Vi ser også for oss at noen måtte reparere taket etterpå. Uansett får vi et sterkt inntrykk av at dette var viktig for de fire bærerne.
5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!
Her er det viktig å legge merke til at det står om bærernes tro. Det står faktisk ikke noe om den sykes tro. Men bærerne vet vi trodde.
I Guds regnestykke kan vi ikke gjemme oss under andres tro. Ingen blir frelst fordi far eller mor trodde. “Gud har ingen barnebarn”. Dette hamrer Esekiel 18 inn for oss.
Men andres tro kan føre noen til Jesus. Foreldre kan bære barna til Jesus. En venn kan invitere noen med til møter.
Likevel er det spesielt det som står her. På grunnlag av bærernes tro kan Jesus si til den syke at syndene hans er tilgitt.
Det sies ofte at kirken bestandig er så opphengt i folks synder. Og her hører vi om en syk som kommer til Jesus. Og Jesus snakker ikke med ham om sykdom eller helbredelse, men om syndene hans!
Det betyr ikke at mannen var spesielt syk fordi han var spesielt syndig. Jesus selv advarte mot slike koblinger i Joh 9.
Det var Jobs venner som ville knytte sykdommen hans til særlige synder. Gud selv sørger gjennom Jobs bok for at ikke vi skal gjøre samme feil.
Likevel møter Jesus en syk mann med et budskap om synd og tilgivelse. Først senere kommer han til å snakke om hans helse.
Som kristne skal vi gjerne ta imot mennesker ut fra de behov de melder. Men samtidig skal vi aldri glemme at den dypeste nød for ethvert menneske er synden. Luk 12,5: “Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.” Men vi skal be om mye visdom for å få dette frem på en både taktfull og kjærlig måte.
6 Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte:
7 Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?
Det de reagerte på var at Jesus opptrådte slik bare Gud har rett til, nemlig å tilgi synd. De har rett i at det bare tilkommer Gud. Tekstens poeng er at Jesus nettopp er Gud.
8 Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
Som så ofte kunne Jesus lese andres tanker. Her er det mer enn psykologisk innsikt.
9 Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?
Jesus overrasker oss med et merkelig spørsmål. Fra menneskers synspunkt er det vanskeligst å helbrede folk. Det kan jo alle kontrollere.
I lys av helheten må vi likevel si: Hver gang Jesus tilgir noen deres synder sier han samtidig: “Jeg skal overta ansvaret for dine synder. La meg overta straffen du skulle hatt.” Det er slett ikke lettvint.
10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme –:
11 Jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.
Her tar Jesus regien helt i egen hånd. Han gjør det klinkende klart: Han har 100 % makt over både helse og synd og dom. “Meg er gitt all makt i himmel og på jord”, Matt 28,18.
12 Og han stod opp, tok straks sengen og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.
Når mannen tydelig var i stand til selv å gå og selv å bære sengen sin, måtte alle innse Guds makt gjennom Jesus. Og hvis han hadde slik makt over sykdom, så måtte han vel også få tillit i det han selv gjorde til hovedsaken, nemlig tilgivelse for synder?
Markus avslutter en lang rekke fortellinger med å skrive hvor overrasket folk ble. Og den undringen de satt igjen med kunne åpne for tro.
Men det er også et stykke vei å gå fra “undring” og overraskelse til tro og bekjennelse. Mange var imponert over Jesus. Men Jesus ba om mer enn sympati og beundring: “Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg”, Luk 9.23.
