Natt er navnet på den tiden mørket råder. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Slik ble det ordnet ved begynnelsen. Siden den gang har nattemørket senket seg over verden med jevne 24 timers mellomrom, kun avbrutt av to spesielle hendelser; først en tre dagers plage i Egypt og senere et tre timers langfredagsmørke i Israel.
I dagens tekst møter vi Judas. Han var en av Jesu disipler. Har det gått opp for deg? Judas var en av oss. Det kunne vært meg. Judas var ingen spesielt stor synder. Han var en Jesu etterfølger, i hvert fall i det synlige.
Men Judas hadde en liten hemmelighet. Det var noe annet enn Jesus som sakte med sikkert erobret hans hjerte. I begynnelsen merket han det nok ikke, men begjæret etter penger, rikdom og makt overvant etter hvert hans kjærlighet til Jesus. Det begynte kanskje med små «lån» fra kassen. Etter som tiden gikk økte både motet og lysten, og Judas foreslo salg av en salve verd hele 300 denarer. Disse pengene kunne han gjerne tenkt seg å forvalte for sin Mester.
Så gikk tiden og oppgjøret mellom Judas og Jesus kom aldri. 30 sølvpenger ble summen som til sist sto mellom Judas og Jesus. «Forråder du menneskesønnen med ett kyss?», spurte Jesus. Det er en tilsynelatende from Judas vi møter her.
Judas sitter enda ved nattverdbordet i begynnelsen av dagens tekst. Men rikdommen i lommene vurderes høyere enn ordets og bordets gleder. «Når dagen er omme og natten vil komme, da er det for sent til å tenke seg om», synger vi. Bibelteksten konstaterer kort: «Men det var natt.» Noen timer senere skulle en Gudsforlatt Jesus selv bære alle mørkets gjerninger gjennom et 3 timer langt mørke på Golgata. I stedet for å bli hos Jesus og høre ham fremføre evangeliet i 3 ord fra korset går Judas alene ut i natten. Pengene drar ham ut i mørket, vekk fra Jesus. Så kom fortvilelsen og angeren. Men i stedet for å gå til Jesus, fortsetter Judas sin vei mot fortapelsen.
«Men det var natt» – en bunnløs og fryktelig skjebne. La oss i tide vende oss til han som sa: «Det er fullbrakt», og som fører oss frem til landet der det aldri i evighet skal bli natt.
Denne teksten er tidligere trykket i bladet Utsyn som en kommentar til søndagens tekst.
