Denne teksten følger etter et avsnitt der Jesus formaner disiplene til ikke å være bekymret for levebrød og gods og gull. Idet vår tekst begynner, skifter Jesus både tema og toneart. Vår tekst utgjør en sammenhengende beredskapsformaning. Disipler må alltid være forberedt på Jesu gjenkomst. For han kommer brått og uventet, sitat:
35 La hoftene være ombundet og lampene brennende!
Jesus illustrerer her beredskapsformaningen med to små bilder: av ombundne hofter og av brennende lamper.
Hjemme i huset hadde man i oldtiden klærne løst om seg. Når man skulle ut, strammet man opp de løse klærne ved å binde et belte om livet. Det økte bevegeligheten og dermed beredskapen. På samme måten må vi alltid være rede til å ta imot Jesus når han kommer tilbake.
I nattemørket hadde naturligvis den brennende oljelampen en tilsvarende beredskapsfunskjon. Også i nattemørket må vi være rede til å ta imot Herren. Så utdyper Jesus formaningen til beredskap med en lignelse:
36 Og vær dere som folk som venter på herren sin når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på.
I denne lille lignelsen handler bildet om tjenernes situasjon mens de venter husets herre hjem fra en bryllupsbankett. Da kan de ikke vite når på natten banketten vil ta slutt. De må derfor være våkne helt til herren kommer. Vekten ligger denne gangen neppe på bryllupsbildet, men på tjenernes ventesituasjon.
Og bildet svarer naturligvis til det forholdet at heller ikke Jesu disipler kan vite når Menneskesønnen vil komme tilbake. Derfor formanes vi til å være rede under hele Jesu fravær, slik at vi på samme måten kan ta frimodig imot ham når han kommer.
Tjenerrollen i lignelsen svarer til at alle troende er Jesu Kristi tjenere. Vi bor og tjener i huset hans (= Guds rike) mens vi venter på at han skal komme tilbake til oss. Derfor gjelder det at vi alltid tenker og handler som tro tjenere.
Til tjenere som er tro, gir Jesus følgende ros, sitat:
37 Salige er de tjenerne som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem.
Jesus priser her alle våkne og tro tjenere salige. Dessuten lover han dem en gjentjeneste. Gjentjenesten kan minne om fotvaskingen på Skjærtorsdag. Det handler om en ganske usedvanlig hedersbevisning. Jesus viderefører saligprisningen av tro tjenere slik:
38 Og om han kommer i den andre eller tredje vakten og finner det slik — salige er de!
I dette verset antyder Jesus at vi må være forberedt på lang ventetid før Jesu gjenkomst finner sted. Jesus lar det i lignelsen være et åpent spørsmål om husherren kommer i andre eller tredje nattevakt. Like åpent er spørsmålet om når Jesu egen gjenkomst vil finne sted.
Så illustrerer Jesus beredskapsformaningen med nok en liten lignelse:
39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt.
I denne lignelsen henter Jesus bilde fra huseieres beredskap mot tyveri. Dersom huseieren hadde visst når tyven ville komme, ville han naturligvis ikke la innbruddet skje, sier lignelsen. Poenget er saklig sett det samme: Ingen kan vite når Jesu gjenkomst vil skje.
Likevel antyder kanskje denne nye lignelsen et annet perspektiv enn lignelsen i v. 36ff. For der er bildet av tjenere som venter på herren sin preget av grunnleggende vennskap og tilhørighet. Bildet av en tyv her i v. 39 er derimot mer fiendtlig. Derfor er meningen med dette bildet kanskje å advare dem som ikke tror på Jesus. De vil snarere oppleve gjenkomsten hans som en fiendes truende ankomst. Slike fiender av Jesus bør derfor innbys til å søke forsoning med Gud før gjenkomstens dag.
I søndagstekstens siste vers gjentar og oppsummerer Jesus avsnittets budskap:
40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den timen dere ikke tenker.
Jesu beredskapsformaning i vår tekst er nær beslektet med budskapet i tekstene om «Herrens dag» i Det gamle testamentet og «Jesu Kristi dag» i Det nye testamentet. Begge disse begrepene er grunnleggende sett samme sak. Felles for begge testamentene er at dagen beskrives som både en mørkets og en lysets dag. De gammeltestamentlige domsprofetiene legger kanskje noe mer vekt på mørket og dommen, men de kjenner også lyset og håpet som skal følge (se f.eks. Sak 14:1 og 14:7). De nytestamentlige brevene lar den lyse siden ved Jesu Kristi dag være fremtredende; det dreier seg om selve forløsningens dag (se f.eks. Ef 4:30). Men de fastholder naturligvis samtidig at dagen er mørk for ikketroende.
Et sentralt poeng i NT er at vi nå lever i «Menneskesønnens dager», dvs. at Herrens dag i en forstand allerede er her, både med sin foregripende dom og sin foregripende frelse. Vår tid er oppfyllelsens tid (se Apg 3:24 og 2. Kor 6:2). Men vår tid er også «menneskenes dag» (1. Kor 4:3-5), en tid da dommene som felles av menneskelige dommere, ennå er ufullkomne og urettferdige. Og i fullendt forstand er Jesu Kristi dag ennå fremtidig. Jesu endetidstaler (Matt 24, Mark 13, Luk 17 og 21) og Åpenbaringsboken (fra kap 4 av) bidrar ytterligere til å utfylle dette bildet.
Begrepet «hypomoneé» (= «tålmodhet», «utholdenhet», «trofast venting») er NTs navn på den tålmodige utholdenheten som en kristen må vise i trengselstiden frem mot den endelige frelsen på Herrens dag. Språklig sett kommer ordet fra et verb som betyr «å forbli under» (dvs under byrden, lidelsen og trengselen). Meningen er ikke at vi skal resignere, men at vi skal bevare et lyst sinn som ikke lar seg kue av øyeblikkets nød. Det gjelder å være tro helt frem til den dagen da Herren kommer med himmelens hærskarer.
