På tredje adventsøndag handler det om å identifisere Jesus, ut fra visse gammeltestamentlige profetier, som den som kommer med profetienes oppfyllelse. Matteus skriver:
2 Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias' gjerninger, sendte han bud med disiplene sine og spurte ham:
Matteus har tidligere skrevet om fengslingen av Døperen Johannes i både kap 4 og kap 14. Ifølge Josefus satt Johannes fengslet i Makerus-festningen. Den lå øst for Dødehavet, der hvor staten Jordan ligger i dag. At Døperen fikk høre om Jesu «gjerninger» betyr antagelig at han fikk høre om både forkynnelse og undergjerninger.
Og slik siterer Matteus spørsmålet fra Johannes i fengsels-cellen:
3 «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Døperens spørsmål bruker betegnelsen «den kommende» (gr: «ho erkjómenos», hebr: «hu' javå'»). Uttrykket klinger som en messias-tittel og betyr i Døperens munn antagelig «den Messias som ifølge profetiene skal komme».
Spørsmålet utløser i kommentarene vanligvis utførlige drøftelser om hvorfor Johannes stilte Jesus dette spørsmålet. (1) Var Døperen rammet av tvil om Jesus? (2) Eller spurte ham pedagogisk fordi disiplene hans var rammet av tvil? (3) Hadde han tidligere ikke forstått at Jesus var Messias, men nå spurte han for å få det bekreftet? (4) Eller hadde det lange og vonde fengselsoppholdet fått ham til å miste tålmodigheten? (5) Eller var han ganske enkelt blitt forvirret over det uavklarte ved både sin egen og Jesu situasjon?
Leon Morris gjetter på det siste. Og det forslaget støtter jeg gjerne, så sant vi bare holder fast ved at vi her ikke har annet å holde oss til enn gjetninger. For uansett gjetninger om Døperens motiv - er det spørsmålets innhold som utløser Jesu svar og dermed gir oss denne tekstens budskap. Og slik siterer Matteus Jesu svar:
4 Og Jesus svarte og sa til dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
I dette verset er det et poeng at døperdisiplene skal returnere til Døperen i fengselet med en øyenvitneberetning. I det neste verset er det i tillegg også et poeng at øyenvitneberetningen skal svare til innholdet i to GT-profetier, sitat:
5 “Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.”
Den første delen av dette verset resymerer Jes 35:5-6. Der står det en profeti om hebredelse av blinde, døve, lamme og stumme. I Jesu svar er de stumme utelatt, mens spedalske og døde er føyd til. Såpass fritt var folk på Jesu tid vant til at Skriften kunne siteres. Jesu lille tilføyelse er dessuten neppe tilfeldig. For ikke minst dødeoppvekkelsene er avhengig av en makt som bare Gud rår over.
Ved å sitere fra Jes 35 om sin egen virksomhet anvender Jesus på seg selv roller som i originalteksten hos Jesaja tilskrives Gud Herren. Det blir blant annet meget tydelig i Jes 34:4. For der står det at det er «eders Gud» som skal komme med alle de helbredelsene som spesifiseres. Dessuten står det med betoning: «HAN skal komme og frelse dere». Og det må jo være blant de GT-profetiene som Døperen siktet til med spørsmålet etter «Den kommende».
Slutten av v 5 («evangeliet forkynnes for fattige») er sitat fra en profeti i Jes 61:1. Det er en tekst der Messias selv profetisk fører ordet. Blant annet sier han: «Herren har salvet meg til å bringe gledelige nyheter til fattige» (hebr: «le-vasar anavim»). Tankevekkende nok gjengir den greske GT-oversettelsen Septuaginta det hebraiske verbet «vasar» med det greske «evangelidsasthai». Det betyr «forkynne gledelige nyheter», og det er blitt til vårt begrep «evangeliet».
Bakgrunnsbildet for verbet i Jes 61:1 var datidens journalister, løperne, som kom springende over fjell og dal med gode nyheter. Men både Jesaja og Jesus bruker verbet om noe annet, noe som er «gledelig budskap for fattige». Poenget er ikke nyhetsmottagernes økonomiske fattigdom (selv om den hører med), men den åndelige fattigdommen deres. De er fattige på det som skal til for å bli frelst. Den gledelige nyheten til slike fattige er at Guds Messias kommer med frelse.
Altså: gjennom GT-sitatene i v 5 identifiserer Jesus seg for Døperen som: (1) guddommelig, (2) Messias, og (3) «Den kommende».
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»
I dette verset lover Jesus salighet til den som ikke «tar anstøt» (= snubler i, kolliderer med, reagerer imot) det Jesus sier i v 5. Matteus fortsetter slik:
7 Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? — et siv som svaier i vinden?
8 Eller hva gikk dere ut for å se? — en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.
9 Men hva gikk dere da ut for å se? — en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet.
Gjennom tre retoriske spørsmål taler Jesus her til andre enn Døperen for å identifisere Døperen for dem. «Et rør som svaier i vinden» er bilde på det som er tilfeldig og ubetydelig. «Kledd i fine (konge)klær» er bilde på det mennesker regner som stort og gjevt. Men Døperen var ingen av delene. Han var både (1) profet, og (2) «endog mer enn en profet». Dette «mer enn» utdyper Jesus slik:
10 Det er om ham dette er skrevet: “Se, jeg sender budbæreren min foran deg, han skal rydde veien din for deg”.»
Her siterer Jesus Mal 3:1. En av forklaringene på profetens Malakis hebraiske navn befinner seg i dette verset. For «Malaki» betyr «min budbærer». Jesus siterer første del av 3:1, Guds løfte om å sende «min budbærer». Han skal «rydde» eller «forberede» en vei «foran meg». Jesus siterer Mal 3:1 for å stadfeste at Døperen er Guds «malak», Guds budbærer. Men OBS: Legg merke til at Jesus siterer i annen person: «foran deg», ikke første person «foran meg». Mens det i originalteksten er Gud som omtaler sin egen forløper, er det i Jesu gjengivelse Faderen som omtaler Sønnens forløper. Ergo impliserer Jesus her både trenighetslæren og tonaturlæren.
