Publisert

Ordet ble menneske (2) Joh 1:1-14


Ca leselengde:
9 min

Juledag
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: Ord 8,1-2.22-31 (A)
 Hebr 1,1-6 (A)
Prekentekst: Joh 1,1-14 (A)
Fortellingstekst: Luk 2,1-20
Poetisk tekst: Salme 98,1-2.4

Gud, evig Gud, og lys av lys det er han!
Til oss er han kommet som bror i dag.
Sann Gud av opphav, født før alle tider.

Vi har bekjent troen slik den ble bekjent i Nikea i år 325. Hør hva biskop Bjarne Skard skrev om dette kirkemøtet:

En har med rette sagt at verden aldri har sett make til forsamling. Det var kirkemøte og frigjøringsfest på en gang. Deltagerne hadde gjennomlevd kirkehistoriens sværeste nødsår. Hele flokker av dem var lemlestet og skamfert av keiserlige torturspesialister. Det var som man så skaren av dem som kommer ut av den store trengsel. (Bjarne Skard: Inkarnasjonen, Oslo 1971, side 74)

Disse var det som ville overlevere den tro som det var verd å dø for, når kirken etter hvert fikk keiserens beskyttelse og ble statskirke.

I gudstjenesten kan vi bruke to trosbekjennelser. Den vanligste kaller vi den apostoliske. Den går tilbake til apostlenes tid. Der sier vi «Jeg tror», for den bekjennelsen er formet til å være den enkeltes dåpsbekjennelse og omvendelsesbekjennelse. Men i den nikenske trosbekjennelsen heter det «Vi tror», for der er det hele menigheten som tror sammen og støtter hverandre i kjærligheten til Jesus og i lengselen etter å møte ham. I den nikenske trosbekjennelse merker vi hjerteslagene ekstra tydelig. : «For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen … han ble korsfestet for oss … vi venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden.»

«For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen.»

Vi reiser oss og synger høytidsverset på nr 47 i Norsk Salmebok.

En frelser er oss født i dag, i mennesker Guds velbehag, Gud være pris og ære!
Nå er han født i Davids stad; den sønn som englene tilbad, velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel denne nåde fri fra våde, mett ditt øye nå med lyset fra det høye!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det første kapittel, fra vers 1:

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lyssom lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1:1-14

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

I begynnelsen

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. 1 Mos 1:1-5 

Juleevangeliet handler ikke bare om min private tro og følelse og oppfatning. Når engelen står frem hos gjeterne på marken, da stråler Herrens herlighet om ham, da er det som Gud lager en åpning i forhenget, så gjeterne kan se ut i verden utenfor det vi kan se. Og en himmelsk hærskare tyter ut gjennom denne åpningen og lovpriser Gud og synger: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag!»

Jorden er blitt til ved Guds skaperord, og det er selve dette kraftfulle skaperordet som ble menneske i julen.

Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Joh 1:2-4

«For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen.»

«For oss mennesker.»

  • Ikke bare for dem som har interesse av det.
  • Ikke bare for dem med religiøse interesser.
  • Ikke bare for dem som viser ansvar, og tar ansvar for livet sitt, de som har moralsk bevissthet.

Nei, for oss mennesker steg han ned fra himmelen. For alle oss mennesker, og til vår frelse!

Ytre og indre trusler mot evangeliet

De som samlet seg i Nikea i år 325, var glødende opptatt av å levere videre en tro som åpnet frelsen for alle mennesker.

De hadde opplevd trusler fra mange hold. De så tilbake på nesten 300 års forfølgelse, helt fra døperen Johannes ble halshugget av landsfyrsten Herodes Antipas. Men det var andre trusler som var like alvorlige.

Det var noen indre trusler de var opptatt av i Nikea. Flere grupperinger ville rendyrke og absoluttere sin måte å tro på, og sine filosofiske, religiøse og moralske tanker om Jesus. Og kirkelederne visste at hvis én av disse grupperingene fikk trumfet igjennom at deres måte å tro på var den eneste rette, da ville frelsen bare bli for dem som tenkte og mente, og trodde og følte som dem. Da ville kirkedøren bli for smal til at alle mennesker kunne bli frelst.

På den ene siden ble evangeliet truet av noen som mente at hovedsaken var at Jesus var et godt menneske, et godt forbilde midt i denne verden. Dette med Gud og religiøsitet ble for svevende for dem. De ville ha en praktisk og enkel kristendom. Men så er det det, at hvis Jesus bare var et fremragende menneske, da kunne han nok være et eksempel, - men bare de som har noenlunde styring på livet sitt kunne ha glede av ham. De som ikke har en moralsk ryggrad, ville ikke ha noen sjanser med en slik Jesus.

Evangeliet om at alle kunne bli frelst ble også truet fra en annen side. Noen mente at Jesus var så opphøyet at han bare lignet på et menneske. «Ingen kan egentlig forstå så mye av Jesus,» sa de. «Vi kan bare bruke bilder om Gud. Vi må sette vår forstand til side og strekke oss opp mot det som er oppe hos ham. Kristendom er tilbedelse,» sa de. Men så er det det, at hvis Jesus bare var Gud, da ville bare de med religiøse anlegg kunne ha et trosforhold til ham. De som ikke har særlig sans for tilbedelse og religiøsitet, ville ikke ha noen sjanser hos en slik Jesus.

  • Hvis Jesus bare var et fremragende menneske, da ville kristendom bare være for forstandige mennesker med solid moralsk ryggrad.
  • Hvis Jesus bare var sann Gud, da ville kristendom bare være for religiøst anlagte mennesker.
Mer enn begge deler!

Men, - nå er det ikke så enkelt at kirkelederne i Nikea sa som Ole Brumm: «Takk, begge deler!» At Jesus er både menneske og Gud, gjør ikke bare at han kan være frelser både for moralske og religiøse mennesker. Nei, da kan han være frelser for alle dem som verken har moralsk ryggrad eller er særlig religiøse!

Hvis kirken kan klare å holde fast på at Jesus både er et virkelig menneske og en virkelig Gud, da blir han ikke bare en håndsrekning til moralske og religiøse mennesker. Da kan han være frelser for alle: både for dem med moralsk ryggrad og for den som livet har gått i stykker for, og både for dem med religiøse anlegg og for dem som kjenner seg bortkomne når menigheten begynner med lovsang og tilbedelse. - Kort sagt: «For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen.»

Like sant som det er at Gud er himmelens og jordens skaper, og skaper hvert eneste menneske, like sant er det at

Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og lære sannheten å kjenne.1 Tim 2:4

Derfor finslipte de overlevende i Nikea den tro som det var verd å dø for: At Jesus både var sann Gud, Ordet som alt er blitt skapt ved, - og at han var sant menneske, så virkelig at han kunne lide og bli begravet, slik mange av kirkemøtedeltagerne hadde lidd, og slik de hadde begravet sine drepte trossøsken:

Vi tror på én Herre, Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider,
Gud av Gud, lys av lys,
sann Gud av sann Gud,
født, ikke skapt,
av samme vesen som Faderen.
Ved ham er alt blitt skapt.
For oss mennesker og til vår frelse
steg han ned fra himmelen,
og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria
ble han menneske av kjøtt og blod.
Han ble korsfestet for oss
under Pontius Pilatus,
led og ble begravet.

Dagens evangelium er et evangelium for alle oss som er samlet i kirken. Noen av oss har moralsk ryggrad og religiøse anlegg, noen har ingen av delene, og mange av oss vet ikke hva vi har. Men vi er alle mennesker. Derfor har evangeliet adresse til oss alle!

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Joh 1:14

Det er en god meningsoversettelse. Kanskje kan den bokstavelige oversettelse være en liten ekstra julegave du kan bære med deg fra denne gudstjenesten:

«Ordet ble kjøtt og slo opp teltet sitt hos oss.» Veldig konkret, - og riktig vakkert!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
9 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  1: 1-14

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.