Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense. Mark 13:21-27
Jesus taler om de siste tider. Det er skremmende det han forteller.
Solen skal bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes.
Vi tar jo for gitt at sola står opp og går ned, at årstider kommer og går, det gir trygghet. Men hvor skal vi finne trygghet når himmelrommets krefter rokkes?
Vi trenger ikke å lese Bibelen for å møte dommedagsprofetier:
Klimaet på jorden er i endring. Det fører til forandringer i balansen på jorden. Isen smelter på polene, havnivået stiger, ekstremvær blir mer vanlig, mennesker trues noen steder av tørke, og andre steder av flom. Og hvordan skal det gå med matproduksjonen i framtida?
I havet ser vi også konsekvensen av menneskenes herjinger. Den berømte plasthvalen, som ble funnet nesten død ved Sotra med magen full av plast, stilles nå ut på naturhistorisk museum, til en påminnelse om forsøplingen i havet. Og nå har vi også fått rapporter om mikroplasten i havet, som er usynlig over alt og forrykker balansen i det som lever i havet.
På toppen av de menneskeskapte problemene blir vi av og til minnet om mulige katastrofer fra verdensrommet som kan true planeten vår. Vi kan se rester av store meteornedslag for lenge siden, og vi vet at det kan skje igjen.
Hvor skal vi finne trygghet når de dystre framtidsutsiktene truer? Og hva skal vi møte dette med?
Bibelen forteller oss at den tilværelsen som vi nå lever i skal ta slutt.
Skapelsenfortellingene forteller at livet på jord har en begynnelse, og Jesus forteller oss at Gud en dag skal sette sluttstrek for denne tidsalderen.
Den kristne forståelsen av historien er linjær. I østens religioner er tiden sirkulær - et hjul som bare går og går.
Men kristen historieforståelse er at denne verden som vi kjenner har begynnelse og går mot en slutt.
Sirkulær også, som et hjul som ruller på en vei. Hjulet er døgnet, året ...på tidslinjen. Og hjulet ruller av sted på tidslinjen som du kan forestille deg som en vei.
Menneskeheten er på vei mot noe annet enn den tilværelsen vi har nå.
Jesus var med da verden ble skapt. Ved ham er alt blitt skapt. Alt er skapt ved Ham og til Ham, sier Bibelen.
Og han har fått all makt i himmel og på jord.
Når vår trygghet rokkes, da ser vi at vi er helt avhengig av Gud, vår skaper og frelser. Men hvem er Gud? Han er jo så stor og skremmende og ukjent? Nei, Gud er ikke bare ukjent. Han har vist oss hvem han er.
Jesus er Gud. Og han har kontrollen. Menneskesønnen skal komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal samle sine utvalgte over hele jorden.
Guds frelsesplan med verden er større enn den verden vi erfarer her. En ny virkelighet er på vei. Guds rike bryter inn. Og når denne tidsalderen tar slutt, skal Guds rike synlig overta. For han som sitter på tronen sier: Se jeg gjør alle ting nye!
I denne verden er det synd og svik, i Guds rike er det kjærlighet og fred.
I denne verden er det sykdom og død, i Guds rike er det legedom og evig liv.
I denne verden er det ufullkommenhet, i Guds rike har alt kommet på sin rette plass.
I denne verden er det lidelse og gåter, i Guds rike er det lindring, forklarelse og ny innsikt.
I denne verden har mennesket tatt styringen, men i Guds rike er det Guds vilje som råder.
I denne verden har mennesket gjort seg selv til konge, men i Guds rike er det Menneskesønnen som er konge.
Jesus har vist oss hva slags konge han er: Han tilgir synderen, åpner de blindes øyne, spedalske blir renset, lamme går, og det falne mennesket får ny glans i øynene. Han er en konge som ikke er redd for å få skitt på hendene. Han steg ned i det menneskelige, ned i fattigdom, ned i sykdom og ensomhet, ned i angst og mørke. Han som selv var uten synd ble gjort til synd for oss. Han står ikke og ser på at hans elskede går til grunne. Han kaster seg selv i døden for å redde sin brud.
Hva er vår fremtid? Hvis vi hører Jesus til nå, skal han ta vare på oss gjennom alt, og vi er på vei til Ham. Og når vi er på vei til Ham og Guds rike skal vi la dette håpet farge livet her.
Når vi ber: La ditt navn bli helliget, la ditt rike komme, la din vilje skje, så får det betydning for hvordan vi lever. Vi er på vei mot en nyskapt jord, la oss øve oss på å leve i harmoni med Guds gode skaperverk, la oss ha respekt for alt det skapte, særlig alt som lever, og på en spesiell måte mennesket, skapt i Guds bilde.
Og la oss øve oss på å ta imot Jesus når han kommer igjen. La oss leve så nær Ham som mulig, slik at vi allerede nå mer og mer kan forvandles til det nye mennesket vi er i Kristus. La oss se på Jesus, og lengte etter at han skal sette alt i sin rette skikk, slik vi gjør når vi samles her til gudstjeneste og tar imot ham i Ordet og ved brødet og vinen ved bordet:
Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave. Åp 22:17
Og menigheten svarer: Amen, ja kom Herre Jesus!
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.
