(Jesus sa:) Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg. Da sa noen av disiplene hans til hverandre: “Hva mener han med dette at vi om en liten stund ikke ser ham, og så igjen om en liten stund skal se ham, og at han går til Faderen? Hva betyr dette: om en liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om.” Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: “Snakker dere om det jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes tid er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene, i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Slik er det også med dere. Nå er dere bedrøvet, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere. Joh 16:16-22
Kjære Jesus! Takk for at du er "verdens lys og livets ord!" "Led oss du hver dag på jord." Amen. (NoS 349)
En leder på bygge opp tillit
Jesus var en leder for disiplene. Jeg er den gode hyrde, sa han. Det er mange i kirken i dag som vet hva det er å være leder, og hva det er å ha en leder. Mange her [speidergudstjeneste] kan si: Han er min patruljefører, eller hun er min troppsfører. Det er minst to ting som gjør en til leder. Det ene er at jeg er utnevnt, og det andre er at de jeg skal lede har tillit til meg. Det er spesielt viktig når jeg skal lede mine gjennom ukjent terreng.
Jesus brukte mye tid til å bygge opp tilliten til dem han var leder for. Hvis han ikke hadde disiplenes tillit, kunne han ikke lede dem på en trygg måte gjennom kritiske faser av kirkens historie. Tillit er grunnlaget for lederskap. Eller tro, som er det ordet vi bruker mest i kirken.
Av og til var Jesus utrolig tålmodig. La du merke til det i evangeliet vi hørte? Syv ganger i en kort tekst står ordene "Om en liten stund". Jesus forklarte tålmodig når disiplene var usikre på hva han mente, og hva som skulle skje. "Hva mener han? … Vi skjønner ikke hva han snakker om," sa de, og Jesus forklarte.
Samtidig vet alle ledere, at det ikke er mulig å forklare alt før de setter i gang. Hvis vi skal vente til alle skjønner alt, så kommer vi ingen vei. Det må tillit til. Patruljeføreren må ha såpass tillit at patruljen kan være rimelig trygg på henne også når de ikke ser veien.
Nå skulle Jesus forlate disiplene og ta plass "ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd", og disiplene var usikre på hvordan de skulle klare seg, når de ikke kunne se Jesus lenger. Kunne de fortsette å ha tillit til ham, når de ikke skulle se ham hele tiden?
Det er jo vår situasjon. Vi ser ikke Jesus. Kan vi ha tillit til ham, når vi bare kjenner ham gjennom det disiplene har fortalt oss i Det nye testamente? Jaja, Jesus sa også noe om at han ville sende oss Den Hellige Ånd i våre hjerter. Tro er altså ikke bare å klare å innbille seg ting. Jesus er en så god leder at han bygger opp tillit i hjertene våre, når vi slipper ham til.
Jeg har et eksempel på hvordan man kan få tillit til en som en har vært skeptisk til. For nesten førti år siden var jeg med på en nattmanøver med patruljeførere i Bergen. Min gruppe skulle ha med seg en som ingen av oss kjente på forhånd, og vi tenkte at det blir noe skikkelig drass. Vi snubla oss fram i regn og bekmørke, og skulle lete oss fram til en postvakt som skulle sitte og vente på oss på en liten lysning i et dalsøkk. Vi rota noe forferdelig, og følte oss dummere og dummere ettersom natta gikk. Men så forsøkte den fremmede seg med noen forsiktige forslag. Vi var så trøtte at vi like godt kunne la den fremmede dumme seg ut, han også. Han ledet oss rett til en liten lysning i et dalsøkk. Der var det bare en stubbe, og ingen å se. "Ha!" tenkte vi. "Du er ikke bedre enn oss." Men han helt sikker på at det skulle være der. Vi gikk i sirkler rundt lysningen, og landet tilbake ved stubben uten å finne noen postvakt. Da ble den fremmede irritert, og sparket i stubben "Jammen, det er jo her. Det må være her!" "Au", sa stubben! Så var det ikke noen stubbe, men postvakta som hadde dratt regnjakka over hodet for å sette oss ekstra på prøve.
Det er lett å ta feil av mennesker. Vi kan ta feil av Jesus også, hvis han ikke får prøve å bygge opp vår tillit. Det er det ene jeg gjerne ville si i dag. Men det er en ting til jeg må si noe om:
Om en liten stund
Jesus sa at han skulle komme igjen om en liten stund. Nå er det gått nesten 2000 år. Hvis de var utålmodige på Jesu tid, hva skal vi si da? Hvorfor venter Jesus med å komme igjen?
Peter var en av de utålmodige disiplene. Men han begynt å skjønne ting etter hvert. Han skrev et brev som forklarer ting ganske tydelig for oss. Ganske utfordrende også:
Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott. Hånlig sier de: “Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.” … Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. … Når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse. 2 Pet 3:3-4, 8-9, 15
Er du en av de som Herren er tålmodig med? Kanskje er det akkurat deg han venter på?
Er du en som håper at Jesus venter enda en stund, så du kan få med deg flere? – så enda flere kan være beredt når han kommer?
Jesus sa:
Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Matt 24:14
I dag vet vi noe som disiplene ikke kunne vite. Det kan virke som om Paulus trodde at når han hadde kommet til Spania med evangeliet, da var misjonsoppdraget fullført. Vi vet at verden er mye større enn Middelhavsområdet. Derfor kan vi forstå at det måtte ta tid før alle folkeslag hadde hørt evangeliet. Gud er ikke urettferdig, så det bare var dem som bor i Middelhavsområdet som skulle få høre evangeliet.
Da evangeliet kom til Norge for 1000 år siden, trodde noen at nå var evangeliet kommet helt til verdens ende, så nå kunne Jesus komme igjen og gjøre slutt på all urettferdighet i verden. Men den gangen visste vi ikke at det var noen store kontinenter som skulle hete Amerika og Australia. – Derfor er det ikke urimelig at det har så tatt lang tid før Jesus kunne komme igjen.
For alt vi vet, kan det ligger foran oss oppdagelser som er like store som oppdagelsen av Amerika og Australia. Hvis det lever mennesker på andre kloder, da venter Jesus med å komme igjen til vi har fått gitt evangeliet videre til dem også.
Det er det store perspektiv for kirken: At evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag. Og det lille perspektiv er at akkurat du og jeg skal se det som en mulighet til omvendelse, når Herren venter med å komme.
Jesus er kommet for å bygge opp vår tillit, så vi lar han lede oss gjennom livet, gjennom døden og inn til det evige liv. Det er kritiske etapper for hver av oss og for kirken, og vi trenger å følge tett opp til Jesus som er den gode hyrde.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
