Publisert

Velsignet være han som kommer


Ca leselengde:
5 min

Tekst: Odd Sverre Hove



1. søndag i adventstiden
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: Salme 24,1-10
 Rom 13,11-12
Prekentekst: Matt 21,1-11
Fortellingstekst: Matt 21,1-17
Poetisk tekst: Salme 24,7-10

Ordet «advent» er latin og betyr «komme», «ankomst». I denne teksten kommer Jesus ridende som konge på eselfolen. Eselfolen var i jødisk bevissthet et kongelig ridedyr. Det er ikke riktig at jødene på Jesu tid trodde Messias skulle komme på en stridshest. Folk flest visste godt hva slags ridedyr både David og Salomo hadde ridd på (1.Kong 1:33).

Det var hedningene på Jesu tid som var vant til at mektige konger holdt inntog på stridshester. Jesus kom derimot ridende som en ekte gammeltestamentlig fredskonge, sitat:

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: 2 «Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. 3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: “Herren har bruk for dem!” Da skal han straks sende dem.»

Antagelig er «landsbyen like foran dere» det samme som Betfage. Men strengt tatt kan det også ha vært nabolandsbyen Betania. Leon Morris anfører sterke grunner til at Jesus må ha forhåndsavtalt esellånet med eieren. Videre mener han at utsagnet «Herren har bruk fort dem» er et forhåndsavtalt kodeord. Matteus utdyper saken med et såkalt «refleksjonssitat» fra GT:

4 Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: 5 “Si til Sions datter: Se, kongen din kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole.”

Et refleksjonssitat hos Matteus er en gammeltestamentlige profeti som siteres sammen med en konstatering av Jesu oppfyllelse. Her dreier det seg om to profetier. Den ene står i Jes 62:11. Originalen lød «Si til Sions datter: Se, frelsen din kommer». Den andre står i Sak 9:9 og sier noe som ligner: «Rop med fryd, Sions datter! (...) Se kongen din kommer til deg. ...». Matteus bygger begge ordene sammen til én profeti, i samsvar med datidens sitatskikk: å gjengi teksten i forkortet form. Jesus og disiplene var vant til at mange kunne GT bortimot utenat.

Et kjernepunkt i Sak 9:9 er fortsettelsen. Der forhåndsvarsles og fortolkes ridedyret: «... saktmodig er han, og på et esel rir han, på den unge eselfolen.». Eselfolen er altså et kongelig ridedyr og et tegn på at rytteren er en saktmodig kong Messias. Sakarja mener ikke å si at Messias skal ri på begge dyrene, både eselet og folen. Men han gjør bruk av hebraisk parallellisme.

Messias skulle ri på eselfolen, men moren måtte være i nærheten slik at folen holdt seg rolig. «Sions datter» er det samme som Jerusalem. Sak 9:9 profeterer altså at frelserkongen, kong Messias, skulle holde inntog i Jerusalem på ryggen av en eselfole. Slik skulle han presentere seg som en saktmodig fredsfyrste. Og Jesus oppfylte profetien 500 år etter Sakarja. Det ser vi av fortsettelsen:

6 Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. 7 De hentet eslet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.

Heller ikke Matteus mener å si at Jesus red samtidig på begge ridedyrene. I praksis satt nok Jesus på ungeselet, mens hoppen ble leid beroligende ved siden av. At Jesus satte seg på «dem» (i flertall), betyr at han satte seg på kappene de hadde lagt på eselfolens rygg. (Pussig nok fins det folk som på alvor tror Matteus her sier at Jesus satte seg på to ridedyr på en gang). Så introduserer Matteus den store folkemengden:

8 Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde på veien.

Siden det i tekstsammenhengen stunder mot jødisk påske, er det rimelig å anta at denne folkemengden især har dreid seg om tilreisende pilegrimer. I parallellavsnittet hos Johannes lar det seg gjøre å skjelne grupper i folkemengden fra hverandre.

Dels har det dreid seg om tilreisende pilegrimer som kjente Jesus fra Galilea. Dels har det dreid seg om folk fra stor-Jerusalem som visste om helbredelsen av Lasarus. Og dels kan det ha dreid seg om tilreisende diaspora-jøder som hadde hørt rykter om Jesus. (Derimot var det neppe tale om støttespillerne til Jesu motstandere, som i en annen folkemengde noen dager senere ropte «Korsfest, korsfest».).

Både klærne på veien og grenene på veien hadde til formål å symbolisere æresbevisninger. Det vitner også folks ordbruk om:

9 Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: “Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!”

Også folkemengdenes rop er et GT-sitat, denne gangen fra Salme 118:25-26. Igjen er ordlyden forkortet og justert. «Hosianna» er en gresk-klingende gjengivelse av det hebraiske uttrykket «hosjia na» som betyr: «frels nå!» Den hebraiske originalen i Salme 118:25 kan oversettes: «Vær så snill Herre, frels nå! (...)». Derimot står ikke uttrykket «Davids sønn» i Salme 118. Folk har kanskje lagt det til fordi de to blinde lenger nede i Jeriko-bakkene hadde brukt akkurat den messiastittelen om Jesus (se Mt 20:30).
«Velsignet være ..» er en velkjent hebraisk uttrykksmåte som er gått tapt i vår hedninge-kristne språkskikk.

Det motsvarer en lovprisning (i tillegg til at det rett og slett også ßkan bety «velkommen»). Uttrykket «han som kommer i Herrens navn» forhåndsvarsler at Messias skal komme i Gud Faders navn. Uttrykket «Hossianna i det høyeste» fins ikke i Salme 118, men kan tyde på at de som ropte, har koblet Messias-forventningen fra Salme 118 tett sammen med tanken om Messias' guddommelighet.

Det er ellers viktig å huske at Salme 118 hørte til «det store Hallel», lovsangsamlingen som alle kunne utenat fra påskemåltidsfeiringen og som folk brukte å synge eller nynne under pilegrimsvandringen til høytidene i Jerusalem.

Klassisk kristen troslære sier at Jesus hadde tre «embeder»: Kristi profetiske embete, Kristi prestelige embete og Kristi kongelige embete. Det er især Kristus i det kongelige embedet vi feirer på første søndag i adventstiden.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
5 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Emne

  Jesu liv

Skrifthenvisning

  Matteus evangelium  21: 1-9

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Odd Sverre Hove.
  Odd Sverre Hove har arbeidet som prest og prost i Sogn, generalsekretær i Den Indre Sjømannsmisjon, og som redaksjonssjef og sjefredaktør i avisen Dagen. Han er gift med Hildegunn, bor på Frekhaug utenfor Bergen og er i dag pensjonist.
   Ressurser av Odd Sverre Hove
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.