Evangeliet, budskapet om frelse ved tro alene, er det aller mest sentrale i vår kristne tro. I dagens episode av podkasten Ta vare på troen samtaler vi med Stein Barlaup, prest i Midsund, i Møre bispedømme, om dette viktige temaet.
TVPT10 En samtale om evangeliet
Notater til programmet
- Begrepet Evangeliet kan brukes både snevert og bredt. I bred forstand sikter begrepet til hele det kristne budskapet. I snever forstand sikter begrepet til budskapet om Jesus, og det han har gjort for oss. I den lutherske kirke og mange andre protestantiske kirkesamfunn, bruker man begrepet nærmest utelukkende i denne forstand.
- Begrepet Guds lov eller Loven sikter til de bud og forbud som Gud gir oss i skriften. Ser man det litt snevert, kan begrepet sikte til de ti bud, til alle budene i Moseloven, eller til mosebøkene generelt. Men i den lutherske tradisjon sikter man, med begrepet loven til alle bud og forbud i hele bibelen.
Henvisninger til bibel og bekjennelse
Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Rom 1:16-17
For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.
Fra konkordieformelen, Epitome, artikkel 5.
Ettersom ordet "evangelium" ikke blir brukt bare i én betydning i Den hellige Skrift noe som førte til at denne striden opprinnelig oppstod* så tror, lærer og bekjenner vi at når en med ordet "evangelium" forstår hele Kristi lære, slik han forkynte den i sin lærevirksomhet og slik apostlene førte den videre (i denne betydning brukes det i Mark 1 (15) og Apg 20 (24)) — da er det rett å si og skrive at evangeliet er en preken om boten og om syndenes forlatelse.
Men når loven og evangeliet blir stilt opp mot hverandre — slik Moses som lovlærer stilles opp mot Kristus som forkynner av evangeliet — da tror, lærer og bekjenner vi at evangeliet ikke er en bots — eller domsforkynnelse, men egentlig ikke noe annet enn en trøsteforkynnelse og et gledelig budskap. Det dømmer eller forskrekker ikke, men trøster samvittigheten mot lovens skrekk, og det viser til Kristi fortjeneste og reiser oss opp igjen med den kjærlige forkynnelse av Guds nåde og yndest, som vi har fått ved Kristi fortjeneste.
Jakob 2:14-17
Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! - men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
Lignelsen om den barmhjertige samaritaner finner du i Lukas 10:25-37. Du kan lese hele teksten på bible.com. For poengets skyld tar vi med innledningen og avslutningen, men ikke selve historien:
Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv! Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
[...]
Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
