Hva er en gudstjeneste? Er det bare et klubbmøte der de kristne kommer sammen for å skape en lagånd og møte sine meningsfrender? Eller er det noe mer? Hvordan var de første kristne gudstjenestene, og hva inneholder en tradisjonell gudstjeneste? Vi skal se på noe av dette i dagens program av podkasten Ta vare på troen.
Dagens gjest er Arne Redse, professor i RLE-didaktikk ved Høgskulen i Volda, og professor i misjonsvitenskap ved Fjellhaug internasjonale høyskole. Redse har tjent som kapellan i Fossum menighet i årene 1978-1983, og deretter som misjonær i Hong-Kong over en ti års periode.
Redse har skrevet en artikkel om dagens tema, under tittelen "«Når de kjem saman.» Gudstenesta – etter tradisjonen – og i bedehusforsamlingane". Artikkelen sto i bladet Innsyn nr 4/2014. Du kan laste det ned gratis på hjemmesiden til Fjellhaug bibliotek.
TVPT11 Om gudstjenesten med prof. Arne Redse
Den tradisjonelle gudstjenestens struktur
Innledning
Etter inngangssalme og/eller preludium begynner gudstjenesten gjerne med en velkomsthilsen. Det kan for eksempel være den apostoliske nådehilsenen: "Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus" (Filip 1:2). Deretter kommer flere ledd som skal forberede forsamlingen på å et møte med Gud. En bekjenner sine synder for Gud og ber om tilgivelse. (Syndsbekjennelse) Den som leder møtet kan deretter gjerne lese et løftesord om syndenes forlatelse (f.eks 1. Joh 1:8ff) I tillegg til å be om tilgivelse for synd, ber menigheten også om hjelp i dagliglivet (Kyrie eleison), og priser Gud for hans gode løfter (Gloria, lovsang).
Ordets del
Ordets del regnes som hovedleddet i gudstjenesten i protestantisk kristendom. Her møter Gud menigheten gjennom sitt nedskrevne ord som leses høyt for hele forsamlingen. Det har vært vanlig å lese et avsnitt fra det gamle testamente, et fra brevlitteraturen i det nye testamente, og en hovedtekst fra evangeliene. Etter opplesningen skal det så forkynnes ut fra de tekstene som er blitt lest opp.
Respons
Gjennom flere ledd responderer menigheten nå på Guds tjeneste til menigheten. Til dette leddet hører derfor trosbekjennelsen, et takkeoffer eller kollekt, og ikke minst menighetens forbønn for kirken og verden. Denne avsluttes ofte med Herrens bønn. (Matt 6:9-13)
Nattverd
Nattverden har alltid vært et sentralt ledd i den kristne gudstjenesten. Her møter Gud sin menighet på en helt konkret, fysisk måte gjennom brødet og vinen.
Tradisjonelt har nattverdsdelen begynt med en takkesang og en lovprisning av Herren. Derav kommer navnet evkjarist (takksigelse), som noen kirkesamfunn bruker om nattverden. Ordene i disse bønne hentes gjerne direkte fra skriften (Jes 6:3, Matt 21:9, Joh 1:29, Åp 5:6-14)
Det er imidlertid innstiftelsesordene som danner grunnlaget for nattverden. Dette er fortellingen av når Jesus delte ut måltidet til sine disipler, kvelden før han ble korsfestet. Ordene hentes fra evangeliene og fra 1. Korinterbrev.
Etter at brød og vin er delt ut til menigheten, avsluttes nattverdsdelen med en takkebønn.
Avslutning
I den avsluttende delen synges det gjerne en lovsang eller salme, etterfulgt av en velsignelse. Denne kan enten være den Aaronittiske velsignelse i 4 Mos 6:22f eller en velsignelse hentet fra apostlenes skrifter i det nye testamente.
Skrifthenvisninger
Filip 1:2
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Kallshistorien til profeten Jesajas finner vi i Jesajas bok, kapittel 6, vers 1-11. I et syn ser Jesajas Herrens troen, og blir redd, fordi han opplever seg uren overfor den mektige Gud.
I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!
1 Joh 1:8-9
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet
Matt 20:30
Og se, to blinde satt der ved veien. Da de fikk høre at Jesus dro forbi, ropte de og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!
Luk 2:13-14
Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.
Matt 6:9-13
Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.
Matt 21:9
Folkemengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Joh 1:29
Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!
Åp 5:6-14
Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd. Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba.
4 Mosebok 6:22-27
Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Aron og hans sønner og si: Slik skal dere si når dere velsigner Israels barn: Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem
