Hva har jeg i min dåp? Hva er dåpen? Hva gjør den? Hvem kan døpes? Det finnes mange spørsmål knyttet til dåpen som kan være vanskelig å svare på. I dette programmet av Ta vare på troen skal vi prøve å svare på noen av dem.
Til å snakke om dåpen, har vi i dag med oss Ole Fredrik Kullerud. Han kommer fra Halden i Østfold – studerte teologi på MF og har i flere år tjent som prest i Den Norske Kirke, først og fremst i Nord-Hålogaland bispedømme og i Forsvaret. Han har også både undervist og forsket på MF som stipendiat. Han har vært aktiv i arbeid for fornyelse av kirken, både gjennom Kirkelig fornyelse og For Bibel og bekjennelse. Siden 2014 har han vært utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband til Mongolia, hvor han arbeider som lærer på det teologiske seminaret i Ulaanbaatar.
TVPT32 Hva har jeg i min dåp? med Ole Fredrik Kullerud
Alltid vil jeg glad bekjenne
Denne dåpssalmen, nr 580 i den nye salmeboken, er skrevet på tysk av Erdmann Neumeister i 1705. I 1910 ble den oversatt til svensk av J.A.Eklund, og videre til norsk i 1937 av Vilhelm Vilhelmsen. I den nye salmeboken, nr 580 står den til en melodi av Jakob Hintse (1678). Du kan høre sangen på NRKs hjemmeside, som en del av prosjektet Salmeboken, minutt for minutt. Alternativt brukes Johann Caspar Bachofens melodi, som kan høres her (engelsk oversettelse).
Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn!
Ingen tilflukt er som denne: Åpen står min Faders favn.
Intet jordens skatter veier mot det ene at jeg eier,
kledd i dåpens hvite skrud, nådens barnekår hos Gud.Synden skal meg ikke skremme: Jeg er døpt i Jesu navn.
Faderen min skyld vil glemme, føre meg til himlens havn.
Der mitt hjerte trøsten finner, der min sjel sin renhet vinner.
Jesus, i ditt dyre blod, har jeg frihet kraft og mot.Når jeg fristes vil jeg svare: Jeg er døpt i Jesu navn.
Det skal meg fra synd bevare, jeg er trygg i Herrens favn.
Da jeg ble i dåpen senket, brast de bånd som holdt meg lenket.
Herren vil jeg, slik han bød, følge gjennom liv og død.Dåpen gir meg her tiden ankerfeste for min tro,
gir meg dette håp i striden: Jeg skal finne evig ro.
Når mitt blikk engang skal briste, vil jeg gjenta til det siste:
Jeg er døpt i Jesu navn. Fader, ta meg i din favn!
Henvisninger til skrift og bekjennelse
Kullerud begynner med å sitere Luthers store katekisme, artikkelen om dåpen. (pt 14 i Mælands utgave)
Dåpen er ikke bare alminnelig vann, men vann som er innfattet i Guds ord og befaling og helliget ved det. Den er rett og slett guddommelig vann - ikke at vannet er edlere enn annet vann, men at Guds ord og befaling er lagt til det.
Kullerud sier at vi skal tenke at vi er korsfestet og oppstandne med Jesus i vår dåp. Denne tanken er hentet fra Paulus' brev til Romerne, kapittel 6. Vi siterer vers 3-5 her, men anbefaler å lese hele tanken i vers 1-11.
Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans
Kullerud viser til et dokument som heter de 95 teser, og siterer den første av dem. Dokument ble satt sammen av Martin Luther i 1517 og etter historien, hengt opp på døren til slottskirken i Wittenberg, på allhelgensmesse den 31. oktober. Denne hendelsen anses ofte som begynnelsen til reformasjonen. Vi bør også være tydelig på at dette dokumentet ikke er blant den lutherske kirkes bekjennelsesskrifter.
Når vår Herre og mester Jesus Kristus sier: "Gjør bot osv.", så vil han at de troendes hele liv skal være en bot.
Da kan vi også bruke anledningen til å tydeliggjøre hva som menes med bot i den lutherske kirke, og siterer i den sammenheng fra artikkel 12 i Den augsburgske bekjennelse. Det er også vanlig å bruke begrepet "Den daglige omvendelse"
Men boten er egentlig sammensatt av disse to delene: den ene er angeren eller den redsel som jages inn i samvittigheten når synden blir kjent, den andre er troen, som avles av evangeliet eller avløsningen, og som stoler på at syndene forlates for Kristi skyld, og trøster samvittigheten og frir den fra redselen. Deretter bør det følge gode gjerninger, som er botens frukter.
Fra Luthers store katekisme, om dåpen. (pt 77-79 i Mælands utgave)
Derfor blir dåpen alltid stående. Selv om en faller fra den og synder, så kan vi alltid vende tilbake til den, for at en på nytt kan få lagt det gamle menneske under seg. Men en trenger ikke å la seg overøse med vann en gang til. For selv om en senker seg i vannet hundre ganger, så er det likevel bare én dåp. Men dåpen selv er og blir der for alltid, både med sin virkning og som symbol. Så er da boten ikke noe annet enn å vende tilbake til dåpen, så en tar opp igjen og gjør alvor av det som en tidligere har begynt, men som en har vendt seg bort fra.
Sakarias siterer også fra den store katekisme, om dåpen. (pt. 6 i Mælands utgave)
Dertil har Gud alvorlig og strengt påbudt at vi må la oss døpe, ellers blir vi ikke salige.
Kullerud siterer fra Apologien til den Augsburgske bekjennele, artikkel 9.
For det er helt sikkert at løftet om frelse også gjelder små barn. Men det tilhører ikke dem som er utenfor kirken, der verken Ordet eller sakramentene er, for Kristus gjenføder ved Ordet og sakramentene. Altså er det nødvendig å døpe små barn for at løftet om frelsen kan bli brukt på dem, etter Kristi bud (Matt 28, 19): "Døp alle folk." Likesom frelsen her blir tilbudt alle, således blir også dåpen tilbudt alle, menn, kvinner, barn og spedbarn. Av det følger det altså klart at spedbarn skal døpes, fordi frelsen tilbudt sammen med dåpen.
Igjen siterer han fra den store katekisme, om dåpen. (pt. 33-34 i Mælands utgave)
Troen alene gjør personen verdig til å ta imot det frelsende, guddommelige vann slik at han har gagn av det. For da disse velsignelser er tilbudt og lovet i de ord som ledsager vannet, så kan en ikke ta imot dem på noen annen måte enn ved en helhjertet tro. Uten troen er dåpen til ingen nytte, selv om den i seg selv er en guddommelig, uendelig rik skatt.
Joh 3:16
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Flere skrifthenvisninger
Dåpen innstiftes i Matteusevangeliet, kapittel 28, vers 16-20
Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Å være døpt er å være ikledd Kristus (Gal 3:27)
Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus
Dåpen består av et bad i vann, i kraft av Guds ord. Det vil si Dåpen er vann, sammen med Guds ord. Efeserne 5:25-26
Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, 26 †for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord
Guds Hellige Ånd er virksom i dåpen. I Titus 3:4-7 kan
Men det ble åpenbart
hvor god vår Gud og frelser er,
og at han elsker menneskene:
Han frelste oss,
ikke på grunn av våre
rettferdige gjerninger,
men fordi han er barmhjertig.
Han frelste oss
ved badet som gjenføder
og fornyer ved Den hellige ånd,
som han så rikelig har øst ut
over oss
ved Jesus Kristus, vår frelser,
så vi skulle bli rettferdige
ved hans nåde
og bli arvinger til det evige liv,
som er vårt håp.
Dåpspakten må forståes på samme måte som Abrahamspakten. Det er ikke en gjensidig pakt, som Mose-pakten, men den består bare i Guds løfte. For, hvem er det som kan skjenke syndenes forlatelse og vaske ett menneske rent og ikle det Kristus? Jo, det er Gud alene. (1 Pet 3:20-22)
De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham.
