Nesen en tredjedel av det nye testamente er nedtegnet av en man som vi kaller evangelisten Lukas. Hvem var denne mannen, og hvorfor tok han på seg denne oppgaven? Hvorfor har vi hans bøker i vår bibel? Disse og flere spørsmål om evangelisten Lukas skal vi prøve å svare på i dagens program av Ta vare på troen.
Gjest i dagens program er Svein Granerud, seniorrådgiver, og tidligere leder for Normisjon Norge.
TVPT36 Evangelisten Lukas med Svein Granerud
Kort om evangelisten Lukas
- Lukas er navnet på forfatteren til Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas anses å være hedningkristen.
- Lukas anses ikke å være øyevitne til historiene i evangeliet, men muligens til Apostlenes gjerninger. Han har imidlertid gjort et grundig kildearbeid. Det er rimelig at Lukas har hatt kontakt med Markus, Peters tolk samt Peter selv. Brevene vitner også om at han har hatt god kontakt med Paulus og de andre hovedpersonene i Apostlenes gjerninger.
- Lukas er mer enn noen andre opptatt av å forankring i tid og rom, noe som vitner om hans dyktighet som historieskrive
- Lukas ønsker å vise sammenhengen mellom den gamle og nye pakt, men gjør det enklere og "mer fortellende" enn f.eks. Matteus.
- Man har også merket seg at Lukas har en egen måte å løfte frem de fattige og andre som har kommet under i samfunnet. Han viser at Jesus er sendt til dem.
- Både Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger er skrevet til noen som kalles Teofylus. Vi vet ikke hvem han var. Det kan ha vært en velgjører mot Lukas. Det kan også være en tittel på enhver leser: "Den som Gud elsker".
Henvisninger og sitat
Lukas nevnes i noen av Paulus sine brev
Kol 4:10; 2 Tim 4; Filemon 1:24
Innledningene i Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger viser både at bøkene hører sammen, og noe av Lukas sin fremgangsmåte.
Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. (Luk 1:1-4)
I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. (Apg 1:1-2)
Lukas 2:19 kan være et hint om at Lukas har hatt direkte kontakt med Maria, Jesu Mor
Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
Spesielt i Lukas sine skrifter finner vi at budskapet bindes til tid og rom. Han gir oppgir også informasjon om enkeltindivider som kan gjøre det mulig å spore dem opp.
"Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria" (Luk 2:1-2)
I keiser Tiberius’ femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene, og mens Annas og Kaifas var øversteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken. (Lukas 3:1-2)
I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon. (Apg 10:1)
2 Tim 3:15
Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd
2 Pet 1:19-21
Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.
Historien om Jesus i Synagogen i Nasaret finner vi i Lukas 4:14-30. Parallellen, som Granerud nevner, finnes i Matteus 4:12-17.
Historien om Peter og Kornelius opptar hele kapittel 10 i Apostlenes gjerninger.
Historien om Apollos og mennene som var døpt med Johannes-dåpen finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 19:1-10.
Vi-avsnittene i Apostlenes gjerninger finner vi i Apg 16:10-16; 20:5-15; 21:1-18; 27:1-28:16. Vi gjengir det første avsnittet her:
Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der. Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samotrake og kom dagen etter til Neapolis. Derfra bar det videre til Filippi, en by som ligger i det første distriktet i Makedonia og er romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager. På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Der satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet. Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa. Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba oss: «Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun overtalte oss til det. En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes...
