Publisert

6 gode grunner til å lese kirkehistorie


Ca leselengde:
7 min

Tekst: Håvard Høie



Da jeg gikk på bibelskole for noen år siden var et av fagene vi hadde kirkehistorie. Da dette faget ble oppdaget i timeplanen gikk det et stønn gjennom elevflokken. Av alle fag man skulle ha måtte kirkehistorie være det kjedeligste. Det var nærmest slik at vi så for oss hvordan støvet alt lå på pensumbøkene vi skulle kjøpe i dette faget. Senere da jeg begynte på Menighetsfakultetet var responsen lignende i møte med denne undervisningen.

Nå var det slik at jeg fikk en meget stor overraskelse da jeg begynte å lese om alt som hadde skjedd opp gjennom kirkens 2000 år lange historie. Det var jo spennende og ikke kjedelig. Det dukket opp flere helter og skurker og det var vanskelig å legge fra seg boken før jeg fikk vite hvordan dette ville ende. Kirkehistorie får ofte av en eller annen grunn rykte av å være kjedelig og lite relevant. Derfor skal jeg i denne artikkelen gi seks gode grunner for å lese kirkehistorie. Hold deg fast!

1

For å finne gode forbilder

Kirkehistorie er full av personer som har trodd på den treenige Gud og blitt beveget av hans Ånd. De har kjempet for Guds ord og ofret sitt liv for det de trodde på. Det har også til alle tider vært brødre og søstre i Kristus som har gått i forbønn for verden og kirken. Disse kan på mange ulike måter være forbilder for oss i vår tjeneste.

La oss ta et eksempel: opp gjennom historien har det vært skrevet ned utallige prekener til kjente predikanter som for eksempel Augustin, Martin Luther og Ludvig Hope. I dag er mange av disse prekenene å finne i historiske prekensamlinger eller på nettet. Hvis du trenger inspirasjon til din egen forkynnelse er det å finne seg gode forbilder i kirkehistorien en god begynnelse. Ved å lese deres prekener kan det berike din egen forkynnelse slik at både du og de du vitner til kan se mer av rikdommen i Guds ord.

2

For å bli oppbygget

Kirkehistorien er en skattekiste full av oppbyggelige historier. Her finner du bønner, salmer, sitater og fortellinger som gir ny inspirasjon og kraft til å leve livet med Jesus. I kirkehistorien får vi innsikt i så mange menneskers erfaringer av hvem Gud er og hvordan han har vært en støtte eller kommet til hjelp i ulike situasjoner. Et godt eksempel på dette kan vi finne i et av Moder Teresas sitater. Denne kvinnen som tjente de fattigste av de fattige i Calcuttas slum kom med mange kloke uttalelser. En av dem er denne:

«Ikke engang Gud kan fylle det som allerede er fullt. Hvis vi er fulle av oss selv, fylt opp av forfengelighet og begjær... når vi mener at vi kan klare alt selv, da kan ikke Gud arbeide med oss; da kan Han ikke bruke oss. Men når vi godtar at vi selv intet er, og vender oss til Ham i kjærlig tillit, da kan Han bruke oss; da kan Han fylle oss med sin kjærlighet og gjøre store ting med oss.»

3

For å øve seg i ydmykhet 

Det er først når vi fordyper oss i fortidens visdom at vi ser hvor små vi er og hvor mye vi kan takke våre forfedre for. Et berømt ordtak i middelalderen var

«Vi er som dverger som står på skuldrene til kjemper.»

Poenget med dette ordtaket var at visdommen hentet man ikke først og fremst fra mennesker i sin egen samtid, men fra dem som hadde gått foran. Å stå på skuldrene til kjemper var å fordype seg i profetene, apostlene og kirkefedrenes skrifter og trekke ut visdom fra dem. I dag er en vanlig uttalelse mot personer som mener noe annet enn det flertallet i vår samtid mener «hvordan kan du mene det? Vi lever jo tross alt i 2015?» Dette ville vært en merkelig setning for en person i middelalderen, for i middelalderen var logikken helt motsatt. Visdommen fant man i de gamle skriftene, ikke i de nyeste. Man stolte mer på tankene og meningene som var blitt overgitt gjennom generasjoner.

Kirkehistorien kan på denne måten lære oss ydmykhet ved å tenke oss om to ganger før man går bort fra lærdommer tidligere i historien. Et eksempel på en måte å gjøre dette på kan vi lære av C.S. Lewis. Den kjente forfatteren og trosforsvareren hentet mye av sin inspirasjon fra kirkehistorien. Han mente at man måtte spørre seg hvorfor man erstattet en eldre tanke med en ny en. Var det på grunn av at tanken var bedre eller for at det var en illusjon i samtiden som presset på for at dette skulle skje?

Lewis mente derfor at en god regel var at hver annen bok man leste var en fra et annet århundre enn du selv levde. Om annenhver ikke gikk kunne fjerde hver bok være fra et annet århundre. På den måten lærte man seg å tenke som mennesker som hadde levd tidligere og på den måten kunne man utfordre tanker som kanskje på merkelige vis hadde blitt en allmenn sannhet.

4

For å kunne vite at det vi tror på er pålitelig 

Kirkehistorien forteller oss hvordan Guds ord er blitt bevart helt fra apostlenes tid og til i dag. I den nye boken til Hans Johan Sagrusten som heter «Det store puslespillet» forteller forfatteren om hvordan Bibelen har blitt overlevert gjennom generasjoner. Han viser hvordan den teksten vi har i dag ikke er forfalskning fra keiser Konstantin eller middelalderen, men hvordan vi med stor sikkerhet kan holde frem Bibelens vitnesbyrd som troverdige ord i dag.

På denne måten kan vi si at kirkehistorien hjelper oss til å vise hvordan det vi tror på er troverdig, for den viser hvordan Guds ord er troverdig og pålitelig.

5

For å se hvordan evangeliet har satt folk fri 

Apostelen Paulus skriver i sitt brev til Romerne:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.» (Rom 1,16).

Dette har mange, mange mennesker fått erfare gjennom historien. Et kjent eksempel er mannen som skrev den kjente salmen Amazing Grace. Han het John Newton og var kaptein på skip som drev med slavehandel. Newton ble etter hvert grepet av Guds nåde gjennom evangeliet.

Nå tok det en del år før han ble omvendt til han sluttet med slavehandelen. Men etter hvert forsto han at den måten man behandlet slaver på var en direkte motsetning til evangeliet som nettopp er hvordan Gud setter slaver fri. Han ble en sterk talsmann for avskaffelsen av slaveriet og påvirket William Wilberforce til å få dette forbudt i Storbritannia. Newton skrev Amacing Grace som var et vitnesbyrd om hvordan han som hadde vært en så ond og hjerteløs mann fikk ta imot Guds nåde.

6

For å lære av andres feil 

Den beste måten å lære på er å lære av andres feil. Da slipper man å gjøre dem selv og man sparer mye tid og krefter. Alternativene er enten å måtte lære av egne feil eller den mest tragiske å verken lære av andres eller egne feil.

De dyrekjøpte erfaringene som kirken har fått gjennom dårlige valg kan både hjelpe og veilede oss i mangt og meget i menighetsarbeidet og i relasjoner til våre neste. Kanskje spesielt med tanke på tidligere konflikter i kirken er det flere nyere konflikter som kunne vært unngått bare man hadde lest sin historie.

Et eksempel fra kirkehistorien er at kirken til alle tider har trengt fornyelsesbevegelser. Bevegelser som har funnet nye måter å forkynne evangeliet om Jesus Kristus til mennesker i dag. Disse bevegelsene kan se svært forskjellige ut fra en klosterbevegelse til en misjonsorganisasjon. Den dagen man ikke får fornyelse stivner det kristne felleskapet. Ofte har slike initiativ blitt motarbeidet av de rådende ledere i kirken, men opp gjennom kirkens historie er det også mange gode eksempler på hvordan disse initiativ har vært med å fornye det kristne felleskapet slik at evangeliet har nådd ut til flere mennesker.

Her er seks gode grunner for å lese kirkehistorie. Så nå er det bare å børste av bøker fra kirkens historie i bokhyllen og begynne å lese.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
7 min
Ressurstype

  Aktuelt

Emne

  Forbilder

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Håvard Høie.
  Håvard Høie er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og arbeider nå som prest i Harstad. Han er gift med Maria.
   Ressurser av Håvard Høie
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.