Denne artikkelen er den første i en serie om liturgi. Du kan finne de andre artiklene her. Artiklen er oversatt fra dansk ved hjelp av KI. Den ble først publisert i Magasinet Budskabet 02-2025. Artikkelen er skrevet inn i en dansk kontekst. Vi mener allikevel at den vil ha stor nytteverdi også for norske lesere til å forstå høymessen slik vi møter den i en norsk sammenheng.
Høymessen i Den danske folkekirken har utviklet seg gjennom århundrer. Den siste revisjonen er fra 1992 og finnes i Ritualboken fra samme år.
Denne revisjonen ble utformet ut fra to stikkord: «mangfold og gjenkjennelighet». Tanken var at det fint kunne være forskjell på hvordan man feiret høymessen på ulike steder. Det ligger i ordet «mangfold». Samtidig skulle det være «gjenkjennelighet»; man skulle kunne gjenkjenne gudstjenesten som en folkekirkelig gudstjeneste, uansett hvor man gikk i kirken. På denne måten ville man holde folkekirkens mange ulike menigheter samlet i én kirke, med plass til gudstjenestelige forskjeller innenfor samme gjenkjennelige struktur.
Det betyr at det er rike variasjonsmuligheter innenfor den gjeldende ordningen, f.eks. tre forskjellige måter å holde nattverd på, og med muligheter for å søke om flere endringer. Ønsker man dette, skal man på en rekke punkter ha det godkjent i menighetsrådet, og noe må i tillegg godkjennes av biskopen.
1992-ritualet innebar således, i forhold til den forrige revisjonen, også en rekke fornyelser fra tradisjonen, som f.eks. mulighet for å bruke en rikere nattverdsliturgi og mulighet for å be en nattverdbønn etter oldkirkelig mønster. Det var ikke tilfellet tidligere. Det samme gjaldt innføringen av muligheten til å lese tekster fra Det gamle testamentet.
Og nå gjør man seg klar til igjen å se på høymessens liturgi. Den er i støpeskjeen. Det vil som alltid skje i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det.
Den danske høymessen ligner den høymesseformen man har i de lutherske folkekirkene i de nordiske landene og i USA, og faktisk også i den katolske kirke. Men naturligvis er det forskjeller, både små og store.
Høymessen og fotball
Høymessen rommer en fast form som menigheten kan gjenkjenne og bruke søndag etter søndag. Man vet hva man går til. Det gir trygghet og skaper en viss forutsigbarhet som gjør at man bedre kan føle seg hjemme.
Man kan sammenligne en høymesse med en fotballkamp.
På den ene siden: Fotballen har sine regler med offside, frispark, hjørnespark osv., som viser at det er en fotballkamp. Slik har liturgien også sine faste regler som viser at vi er til høymesse i folkekirken. (Liturgien kan dog også variere litt, alt etter hvor vi befinner oss i kirkeåret).
På den andre siden: Når fotballkampen går i gang, flyter spillet, og det er forskjellig fra kamp til kamp. Slik er det også med høymessen: Bibeltekstene er nye til den konkrete høymessen. Det samme er prekenen. Kirkebønnen kan også variere, og det samme gjør «dagens bønn», kalt kollektbønnen, som bes like før menigheten skal til å lytte til de bibelske lesningene.
Det gjelder også salmene, i Danmark endatil så mye at vi likefrem kaller den danske høymessen for en «salmemesse». Det finnes nok ikke noen høymesse i kristenheten som er så mye en salmemesse som vår. Den danske salmeboken kalles verdens beste salmebok – også av utlendinger.
Mye liturgi blir hos oss uttrykt gjennom salmene. Ikke minst lovsanger og bønner. Vil man f.eks. synge et liturgisk «halleluja», skjer det i Danmark ofte ved at man synger en salme som inneholder «halleluja».
Samtale mellom Gud og mennesker
Høymessen er møtet med Gud i en fast og litt stram form, med de elementene som skal til for å holde menigheten og den enkelte kristne i live en hel uke.
Høymessen, som er navnet på menighetens hovedgudstjeneste, den store gudstjenesten som i Danmark ofte holdes søndag formiddag ved 10-tiden, skal føre menigheten og den enkelte inn i en samtale med Gud.
Denne samtalen bølger så å si frem og tilbake gjennom hele høymessen. Den foregår i tillit til at Jesus er kommet til høymesse ut fra hans eget løfte: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem» (Matt 18,20).
Snart har vi ordet, snart har Gud ordet. Gud gir til oss, og Gud tar imot hva vi bringer til ham. Vi ber, vi synger. Vi lytter og tar imot hans gaver og velsignelse, som han rekker til oss.
En viss tommelfingerregel er denne (som dog ikke gjelder hele veien igjennom): Hvis presten, som leder høymessen, vender ansiktet mot alteret, er vi i aktivitet overfor Gud gjennom våre bønner og lovsanger. Når presten vender ansiktet mot menigheten, er Gud i aktivitet overfor menigheten gjennom ordet og prekenen, de små hilsener underveis, gjennom dåpen og nattverden og gjennom velsignelsen.
Høymessens struktur
En høymesse består grunnleggende av fire deler:
Innledning
Guds ord og bønn
Nattverd
Avslutning
Innledning
Innledningens lengde og elementer kan variere fra sted til sted. Noen steder er den kort, andre steder litt lengre.
Meningen med innledningen er å føre oss inn foran Guds ansikt og la oss møte ham. Vi bøyer oss for ham og får nærme oss ham med frimodighet på grunn av Jesus. Derfor kommer vi med tilbedelse og lovprisning.
Kommer vi Ham nær, oppdager vi hvem vi selv er, og må bekjenne våre synder og rope til Ham om barmhjertighet. Her kan man ha en syndsbekjennelse og et «Herre, forbarm deg over oss» (kalt «Kyrie»), som besvares raskt etterpå med Guds svar på verdens nødrop: Han sendte Kristus til oss. Derfor synger vi med på englenes lovsang julenatt over Guds komme i kjødet til oss: «Ære være Gud i det høyeste» (kalt «Gloria»).
Guds ord og bønn
Så følger den lengste delen av høymessen: Avdelingen med Guds ord og bønn.
Den innledes med «dagens bønn», som er en bønn relatert til dagens tema og bibeltekster. Så følger to eller tre lesninger fra Bibelen. Fra Det gamle testamentet og/eller et stykke fra Det nye testamentet utenfor evangeliene. Den tredje lesningen er høydepunktet: en tekst fra et av de fire evangeliene, noe Jesus har sagt, eller noe som på en annen måte handler om Ham. Så følger prekenen, som er det bibelske budskapet oversatt til oss i dag. Deretter følger vår respons ved at vi bekjenner troen på Gud og bærer våre anliggender frem for ham gjennom våre forbønner og anliggender i kirkebønnen.
Nattverden
Høymessens tredje del er dens høydepunkt: nattverden, foreningen med Jesus i hans legeme og blod. Han som er midt iblant oss, han som vi ber til og lytter til, han intensiverer i nattverden sitt nærvær. Han knytter sitt legeme og blod, sitt offer og sin hengivenhet, til brød og vin. Og når vi mottar det, kommer han inn i våre liv med sin livskraft. Det skjer alt sammen mens vi møter ham med intensivert lovprisning og bønn og kneler ned for å ta imot ham.
Avslutning
Til sist følger avslutningen, som ofte er ganske kort: bønn, velsignelse og en salme.
Livet i høymessen
Når vi deltar i høymessen, oppdager vi at den er fylt med uttrykk fra Bibelen, som f.eks. «Herren være med dere», «Fred være med dere», den apostoliske velsignelsen og den aronittiske velsignelsen.
Noe sies, og noe synges i liturgien, og noen ganger skjer det vekselvis mellom prest og menighet. Høymessen blir levende når vi ber Guds ånd om å gjøre møtet mellom Gud og oss levende. Det er Ånden som gjør levende (Joh 6,63).
Artikkelen er fra Budskabet 02-2025 og er en del av temaet «Liturgi». Den har blitt oversatt fra dansk til norsk.
