Denne artikkelen er den første i en serie på to om apologetikk. Martin Augestad, som har skrevet begge, har arbeidet mye med temaet. Blant annet skrevet en mastergrad om troverdigheten av Jesu oppstandelse.
Apologetikk er mer enn man tror
Å begrunne kristen tro handler ikke bare om logiske argumenter. Mennesker overbevises ikke bare av det som er sant, men også av det som gir mening. Derfor trenger vi det som kalles narrativ apologetikk.
En fariseer samtaler med Jesus, og får som respons at han skal elske Gud og sin neste. For å slippe å måtte elske alle, spør han hvem sin «neste» er. Som respons forteller Jesus den velkjente historien om den barmhjertige samaritan (Luk 10:25-37).
Hvorfor svarer ikke Jesus: «Du skal elske alle, spesielt de du misliker»? Kanskje svarer Jesus slik fordi han vet at historier noen ganger åpner flere dører enn kalde fakta.
Kristen apologetikk forbindes oftere med fakta og logikk enn med historier. Med argumenter som kalam-kosmologiske argumentet for Gud, Jesu oppstandelse eller responsen på det ondes problem, søker man etter å overbevise mennesker med bruk av fornuft og logikk. Dette har sin plass, og selv har jeg hatt stor glede og nytte av å sette meg inn i den klassiske apologetikken.
Likevel kan apologetikk være mer enn man tror. Jeg vil nemlig introdusere deg til det som kalles narrativ apologetikk, en form for apologetikk som bruker narrativer til å begrunne den kristne troen.
Hva er et narrativ?
Et narrativ er historier og utsagn som gir uttrykk for en spesifikk måte å se verden og livet på. Disse verdiladde historiene og utsagnene gir oss et lite glimt inn i et mer overordnet verdensbilde, og hva fortelleren anser som godt, vakkert og sant.
Narrativer kan komme til uttrykk i en lang historie som fortelles gjennom en bok eller en film, men også som slagord som eksempelvis «følg hjertet ditt» eller «vi lever tross alt i 2025».
Narrativer har alltid spilt en viktig rolle for mennesker. De hjelper oss å skape sammenheng i tilværelsen, slik at livene våre ikke blir kaotiske og uten retning. Tenk på historier som perler, og narrativ som snoren som holder dem sammen. De skaper sammenheng og mening.
Personlige narrativ
Teologen Alister McGrath skiller mellom tre former for narrativ apologetikk; personlige narrativ, bibelske narrativ og kulturelle narrativ. Personlige narrativ kan handle om å fortelle et vitnesbyrd om hvordan man selv ble kristen eller hvordan kristenlivet oppleves. Man kan også benytte klassisk apologetikk, eksempelvis ved å fortelle et argument for Guds eksistens, og ha en personlig vri der man forteller hva argumentet har betydd for deg.
For min egen del har det å sette meg inn i grunnene for å si at det er historisk troverdig at Jesus har stått opp fra de døde, hjulpet meg å innse at det er håp i møte med døden. De såkalte minimumsfaktaene – Jesu død ved korsfestelse, gravleggelsen, at graven ble funnet tom og at flere hevdet at de observerte Jesus etter hans død, anses av både en rekke kristne og ikke-kristne historikere som bortimot sikkert.
De mest populære alternative forklaringene - som at disiplene stjal liket eller at observasjonene skyldtes hallusinasjoner - har flere svakheter enn den kristne forklaringen, at Jesus stod opp fra de døde.
Når Bibelen sier at Jesus er førstegrøden for de dødes oppstandelse (1.Kor 15:23), betyr det at hvis det er sikkert at Jesus har stått opp fra de døde, kan vi også være trygge på at vi skal det en dag. For meg har det hatt stor betydning, spesielt i møte med død og livets vanskeligheter.
Bibelske narrativ
Bibelske narrativ er særlig aktuelt fordi Bibelen er en lang historie, som forteller om skapelsen, syndefallet, frelsen og fullendelsen. I tillegg består Bibelen av en rekke historier, eksempelvis Josef som blir solgt som slave, utfrielsen fra Egypt, israelsfolket som blir sendt i eksil og de mange lignelsene til Jesus.
Slike narrativ kan fortelles på en måte som tar lytteren med inn i fortellingen, inviterer vedkommende til å erfare hvordan verden, livet og fremtiden ser ut i lys av fortellingen. I tillegg kan bibelske narrativ brukes til å forstå det store narrativet i Bibelen.
Et eksempel er utfrielsen fra Egypt. Israelsfolket hadde blitt undertrykt som slaver i 400 år, og kom seg til slutt ut. Det måtte et mirakel til ved at Gud åpnet havet for at de skulle komme seg unna. Israelsfolket fikk sin etterlengtede frihet, og ønsket deres resonnerer med oss som lever i dag, fordi vi verdsetter frihet høyt, og motsetter oss undertrykkelse.
Historien om utfrielsen fra Egypt minner oss om at frihet i seg selv ikke er nok – det avgjørende er hva vi bruker friheten til. Israelsfolket tilba andre guder, og med det misbrukte friheten de hadde fått. Likevel var ikke Gud ferdig med israelsfolket, han hadde en plan og ga dem veiledning for hvordan de skulle leve. Vår søken etter frihet i dag bør ikke bare handle om å gjøre hva vi vil, men også om hva som er rett.
Bibelen viser oss hvordan vi alle misbruker friheten vår, og på den måten er vi med og bidrar til at verden og livene våre ikke er slik det kunne vært. De gode nyhetene er at Bibelen også viser oss veien videre fra dette dilemmaet; Jesus gir oss fullkommen frihet ved å fri oss ut fra det som kalles «slaveriet til synd» (Rom 6:15-23). Denne invitasjonen gjelder fortsatt – også i dag.
Kulturelle narrativ
Kulturelle narrativer kommer i mange fasonger, og populærkulturen og sosiale medier er gode arenaer for å fange opp de mest dominerende narrativene som preger vår kultur. En fremtidig artikkel kommer til å gå dypere i noen utvalgte kulturelle narrativ, her får du en kortfattet introduksjon.
Kulturelle narrativ kan være vanskelige å legge merke til, fordi det antas som noe selvsagt, som man ikke engang trenger å begrunne. Vi ser disse kulturelle narrativene gjennom slagord eller livsråd i alle slags arenaer. De kan virke som uavhengige utsagn, men peker ofte mot et større og dypere narrativ.
Mange av de kulturelle narrativene handler om å frigjøre seg fra en ytre autoritet, se innover og uttrykke sitt sanne jeg, løfte opp selvbestemmelse og personlig frihet og realisere seg selv.
En bedre historie
For å forstå og analysere kulturelle narrativ, må vi sammenligne det med det kristne narrativet. På hvilken måte forteller det kristne narrativet en bedre historie enn de sekulære? Selvfølgelig er det avgjørende hvilken virkelighetsforståelse som er sann. Samtidig må vi erkjenne at mennesker ikke bare overbevises av sannhet, men også av det som gir mening, og av det som oppleves som godt og vakkert.
Narrativ apologetikk kan være et godt tillegg til den klassiske apologetikken, som kan åpne dører til mennesker og kulturer som formes av mer enn kun fakta og logikk.
Tips til ressurser for fordypning:
- Narrative Apologetics (Alister McGrath)
- Biblical Critical Theory (Christopher Watkin)
