Jul i Jesu fødeland 

Ca leselengde:
3 min

Tekst: Elisabeth Levy

Publisert:


Dette året (2016/5777) faller Jul og Hanukkah på samme dag. 25 desember er både juledag og første dagen i Hanukka (Hanukka er hebraisk og betyr «innvielse». Det er til minne om gjeninnvielsen av templet i Jerusalem i 164 f.Kr. Se Joh 10:22 og 2.Makk 10:8). Dette sammenfallet skjer i gjennomsnitt 4 ganger hvert 100 år. Selv om de to høytidene har helt ulikt opphav, er de begge «lysfester». Begge feirer at lyset vant over mørket, det gode over det onde.

Så mens smultlukten legger seg over Jerusalem og Israel, og «sufganiot», en slags smultbolle, spises iløpet av alle de åtte dagene som Hanukka varer, så er det noen få som markerer at den lovede Messias kom i tidenes fylde, nettopp her til dette området, til Davids by – Betlehem.

Ingen julefeiring i Jesu fødeland

Hvordan er det så å feire jul i Jesu fødeland? Mange spør meg om det og de blir forundret og forbauset over svaret. Det er spesielt å bo i et land der nesten ingen feirer jul, og der det omtrent ikke er noen tegn på at det er julehøytid. Landet, Israel, som Gud utvalgte til fødested og virke for sin sønn, er nesten blottet for julefeiring.

Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Joh 1:11

Julen er de kristnes høytid, en høytid for de som tror på Jesus som den lovede Messias. Det finnes en liten gruppe Jesus-troende jøder (ofte kalt messianske jøder) i Israel. De teller ca 15 000 blant Israel litt over 6 millioner jøder. Selv blant disse er julefeiringen skjelden, fordi de mener at julen har et hedensk opphav, og derved ikke er jødisk. Nytestamentet er også taust om når Jesus ble født. Det var hans død og oppstandelse som var viktigst.

Stille feiring

Noen messianske menigheter markerer likevel julen på en stille og heller beskjeden måte. Men den jødiske kalenderen byr ikke på fridager hverken for jul eller nyttår. Det er likevel med tiden blitt mer og mer populært å feire det kristne nyttår i Israel, og mange israelere er nysjerrige på julen og søker til kirkene for å høre julemusikk og for å oppleve den spesielle julestemningen.

Men det er ennå to byer som står i «julens tegn». Det er det israelske Nasaret og det palestinske Betlehem. Disse to opprinnelige kristne byene, har begge nå fått et muslimsk flertall. Men likevel er begge byene preget av julehøytiden med juletrær, julepynt, julenisser og alt annet som hører med – og så klart julegudstjenester.

Få tror på Jesus

Det er på mange måter et tankekors at i landet der det hele begynte, er det nesten ingen som tror på Ham som ble født i en stall for over 2000 år siden. De gode nyheter om barnet fra Betlehem har nådd ut til nesten hele verden, men her blant sitt eget folk glimrer han ennå med sitt fravær. Bare ca 0,2 % av Israels jødiske befolkning har kommet til tro på Jesus som deres lovede Messias.

Det er altså få ytre stimuli for «å komme i julestemning» i Jesu fødeland. Men kanskje kan det noen ganger være like bra. Alt det ytre kan ofte fjerne oss fra julens egentlige budskap. For som den kloke vismannen sier:

«Ble Jesus i Betlehem titusen ganger født,
Men ingen gang i oss, da var vårt liv forødt!»


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
3 min
Ressurstype

  Aktuelt

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Elisabeth Levy.
  Elisabeth er gift, har to døtre og bor i Jerusalem. Der er hun internasjonal leder (CEO) for Caspari senter for bibelske og jødiske studier. Hun har en mastergrad i teologi og har tidligere arbeidet i Bibelselskapet.
  Flere ressurser av Elisabeth Levy
Vil du støtte foross.no?

   Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.