Publisert

Kan man stole på de nye vaksinene?


Ca leselengde:
4 min

Etter julehelgen ble vaksinasjonskampanjen mot koronapandemien innledet og den er forventet å pågå gjennom vinteren og våren. Normalt sett bryter alle som er rammet av en sykdom ut i et «endelig!» når en vaksine kommer, men i dette tilfellet er det mange som reagerer med tvil. Er det virkelig passende med en vaksinasjonskampanje? Er vaksinen til å stole på? Og mer personlig; Må jeg ta vaksinen?

Vi som er kristne bør hegne om både samvittighetsfriheten og den personlige integriteten, og dermed også hver og en sin egen rett til å velge om man skal la seg vaksinere eller ikke. Samtidig er det ønskelig at vi begrunner våre holdninger så godt som mulig. Framfor alt er det under vår verdighet som Guds folk – som i alle tilfeller er kalt til å holde sannheten høyt – å tilegne konspirasjonsteorier samme bevisverdi som forskningsresultater.

På sosiale medier er det mange rykter som florerer omkring koronavaksinene for tiden, og disse ryktene viser seg å være dårlig underbygget. La oss for enkelthets skyld dele dem opp i tre emner som kan forårsake bekymringer:

  1. Framstilling
  2. Medisinsk
  3. Eskatologisk.
1 Framstilling

Bekymringen for hvordan vaksinen er framstilt handler for eksempel om en uro for at vaksinen har kommet til så raskt, en mistro mot de involverte legemiddelforetakene og mistanker om at satsningen er regissert av Bill Gates eller andre milliardærer bak kulissene, og at de har tvilsomme motiver.

Om dette kan man si at det er riktig at flere av vaksinene mot korona har blitt laget i rekordfart, men at de allikevel har gått gjennom hele kontrollprosessen som den internasjonale standarden krever. At man gjennom unike samarbeid og statlig finansiering har framskyndet produksjonen, er altså ikke synonymt med at prosessen har vært et hastverk.

Når det gjelder skjult agenda fra legemiddelindustrien og eksterne investorer, kan man først og fremst konstatere at det mangler bevis for slike påstander. I tillegg ville det vært utrolig vanskelig å koordinere tusenvis av aktører som har vært involvert i denne prosessen, uten å bli oppdaget. Vi skal så absolutt være kritiske til de mektige legemiddelforetakene, men nettopp derfor har vi også myndigheter som skal granske resultatene deres.

2 Medisinsk

De medisinske argumentene handler om forskjellige ting, for eksempel koblingen til aborterte foster, lanseringen av den nye teknikken med mRNA-basert vaksine og, forståelig nok, frykten for bivirkninger.

Når det gjelder koblingen til aborterte foster, stemmer det at cellelinjene som brukes til flere av våre vaksiner (inkludert noen av koronavaksinene) kan spores tilbake til aborterte foster. Flere av disse er fra 1960-tallet og det å framstille vaksiner i dag krever ingen ny tilførsel av vev fra aborterte foster. På bakgrunn av dette kan vi finne kristne samfunn og ekspertorganisasjoner som har gitt sin støtte til å benytte slike vaksiner.

Det er sant at de mRNA-baserte vaksinene bygger på ny forskning, men lignende metoder har vist gode resultater også i forbindelse med kreftbehandling, samt for vaksiner mot rabies, influensa og zikavirus. Uroen for at mRNA-et skal forandre DNA-et vårt er helt ubegrunnet ettersom cellekjernene våre beskyttes av en membran som hindrer denne typen av molekyler fra å trenge inn. Det hører også med i historien at alle virus, koronaviruset inkludert, fører med seg nettopp RNA (og i enkelte tilfeller DNA) inn i våre celler, der de deler seg og gjør oss syke.

Når det gjelder bivirkninger, er jo dette det punktet der også forskerne er enige i at det finnes en risiko – i alle fall i det lengre perspektivet. Det er ingenting som tyder på at narkolepsi skulle kunne årsakes av de nye vaksinene (det var jo den uønskede konsekvensen for knapt 1 av 20.000 som fikk svineinfluensavaksinen), men hver og en som velger å si ja til koronavaksinen bør nok allikevel veie fordeler og risiko for bivirkninger opp mot hverandre. Det er bare du selv som kan svare på om vaksinering eller smitterisk og fortsatte restriksjoner er å foretrekke.

3 Eskatologisk

De eskatologiske bekymringene, det vil si læren om de siste tider, dreier seg om det kontrollsamfunnet som vi risikerer vokser fram i kjølvannet av situasjonen vi er i. Også her må vi nok si at det dessverre finnes en grobunn for bekymringene, særlig om man bor i et diktatur som Kina.

Også i Europa diskuteres det å innføre ”vaksinepass” og sentrale vaksineregister, og hvilken retning denne utviklingen tar, har vi god grunn til å overvåke. Men om vi skal være saklige, er ikke dette et argument mot å ta vaksinen selv. Kontrollsamfunnet vokser nemlig fram uavhengig av mine og dine personlige handlinger.


Artikkelen er oversatt fra svensk av Silje Kiil. Originalen finner du her.  


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
4 min
Ressurstype

  Aktuelt

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Olof Edsinger.
  Olof Edsinger er svensk teolog og forfatter. Han bor i Storvreta utenfor Uppsala sammen med sin frue og deres tre barn. I ni år arbeidet han som generalsekretær for Salt- barn og unge i EFS. Nå er han generalsekretær for Svenska Evangeliska Alliansen og lederutviklingskonsulent i NLM ung.
   Ressurser av Olof Edsinger
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.