NAR – en karismatisk “apostolisk” reformasjon?

For en tid siden ble jeg anbefalt å lese en bok med følgende lange tittel: A New Apostolic Reformation? A Biblical Responce to a Worldwide Movement, skrevet av R. Douglas Geivett og Holly Pivec (her forkortet GP). Det jeg skriver i det følgende, bygger for en del på denne boken. Ut over dette fører jeg også inn mine egne observasjoner og vurderinger. Mitt anliggende er først og fremst å gjøre rede for en verdensomfattende karismatisk bevegelse som kalles “NAR“. Dernest ønsker jeg å gjøre oppmerksom på usunn og ubibelsk virksomhet som spres gjennom denne bevegelsen.

Hva er NAR?

NAR er forkortelse for New Apostolic Reformation (Ny apostolisk reformasjon). Bevegelsen består av ytterliggående karismatiske nettverk og menigheter. Kjente pastorer og ledere, som for eksempel John Arnott, Bill Johnson, Todd Bentley, Rick Joiner Randy Clark og Mike Bickle, er tilknyttet bevegelsen. Peter C. Wagner, forhenværende professor i kirkevekst ved Fuller Theological Seminary, regnes for å være den mest betydelige strateg, ideolog og leder innen NAR.

Noen spør om NAR er et nytt kirkesamfunn. Svaret er at bevegelsens representanter har ambisjoner ut over dette. Man ønsker å opprette en ny hoved-blokk innen kristenheten, ved siden av de katolske og de protestantiske kirkesamfunnene. Man ønsker å samle karismatisk orienterte menigheter i en ny, verdensomfattende og seirende kristen bevegelse. NAR bevegelsen skal overgå alt hva verden hittil har sett av kristen virksomhet. Wagner skriver følgende:

I use the term ‘Reform’, because (…) these new skins appear to be at least as radical as those of the Protestant Reformation almost five hundred years ago. (Peter Wagner: “The New Apostolic Reformation”, i: Global Spheres, Advancing the Kingdom of God. November 2011).

NAR kalles reformatorisk fordi dens ledere og tilhengere ønsker å reorganisere kristen virksomhet verden over, i samsvar med de forhold man tror preget urkirken. Man taler i denne forbindelse om å realisere «The Second Apostolic Age», det vil si, den andre apostoliske tidsalder. Tilhengere av NAR tror at denne tidsepoken skal realiseres gjennom dem.

De tror videre at den skal kjennetegnes av at det såkalte «femfoldige embete» gjenopprettes (Ef 4. 11ff). I klartekst betyr dette at NAR bevegelsens representanter særlig tar sikte på å gjenopprette apostel-tjenesten, slik den var i kirkens første tid. NAR-apostlene, og de som lar seg lede av dem, skal være redskaper for den siste store vekkelsen som skal gå over jorden like før Jesu gjenkomst. Peter Wagner hevder at den nye apostel epoken begynte for noe over ti år siden:

The Second Apostolic Age began roughly in 2001, heralding the most radical change in the way church is done since the Protestant Reformation. This New Apostolic Reformation embraces the largest segment of non-Catholic Christianity worldwide … http://www.icaleaders.com/about-ical/definition-of-apostle/

Apostoliske hærførere

NAR bevegelsens apostler omtales som åndelige generaler og hærførere. De skal lede kirken i en åndelige kamp som skal bygge seg opp i tiden før Jesu gjenkomst. I følge NAR ideologien, har vår tids menigheter ikke maktet å samle seg til kamp fordi man mangler hærførere, altså, de nye apostlene. Dersom lederskapet i forskjellige menigheter trer til side og gir den overordnede ledelsen til apostlene, vil den kristne kirken bli en ustoppelig kraft, lover NAR bevegelsens talspersoner. Peter Kelly og Paul Costa forklarer apostlenes rolle og betydning på følgende måte:

Warfare is the number-one role of the apostle. Prophets will woo you with the Word of the Lord; teachers will educate you, pastors will help you through your problems and hurts; evangelists will get folks saved; but it is the apostle who will declare war on the enemy and lead the Church to war. (End –Time warriors. A Prophetic Vision for the Church in the Last Days. (GP 30)).

Med tanke på den åndelige krigføringen, har man innen NAR utviklet en lære om forskjellige slags apostler. Det skjelnes grovt mellom såkalte «vertikale» og «horisontale apostler». Under disse to hovedgruppene plasseres en rekke underkategorier. Mye av dette finner vi forklart på hjemmesiden til The International Coalition of Apostolic Leaders (ICAL). http://www.icaleaders.com/about-ical/definition-of-apostle/ .

Vertikale apostler deles opp i diverse undergrupper. Vi nøyer oss med å nevne følgende:

• «Ecclesiastical apostles» har apostolisk autoritet over et bestemt geografisk område som omfatter flere menigheter. Menighetene må samle seg og la seg lede av en apostel fordi han mottar åpenbaringer fra Gud som gjelder for den aktuelle regionen.
• «Functional apostles» har, ifølge NAR, autoritet i forhold til virksomhet som ikke er bundet til et geografiske områder.

Blant Horizontal Apostles nevner vi:

• «Ambassadorial apostles» har internasjonal tjeneste, og arbeider for å samle og drive den apostolisk bevegelse på globalt plan.
• «Territorial apostles» har autoritet til å lede visse deler av arbeidet i de kristne menighetene i et gitt territorium som for eksempel en stat eller en by.

Det er her fristende å spørre hvor læren om disse forskjellige apostelfunksjonene kommer fra. Bibelen taler ikke om territoriale apostler, eller om noen av de andre aposteltypene som NAR bevegelsen opererer med. Det er heller ikke bibelsk grunnlag for å hevde at apostlene er en slags åndelige hærførere med spesiell innsikt i såkalt åndelig krigføring. NAR bevegelsen har med andre ord utviklet en lære om apostler som ikke er i samsvar med Bibelens apostelbegrep. Det blir derfor temmelig bedragersk når NAR hevder at de skal gjenopprette aposteltidens tilstander i vår tids menigheter. I virkeligheten er deres lære om apostler en konstruksjon. La oss fortsette med vår presentasjon av bevegelsen.

Dominion theology – herredømme teologi – åndelig krigføring

NAR bevegelsens apostler tror de er salvet av Gud til å føre med seg velsignelse, fornyelse og seier, over onde åndsmakter verden over. De mener derfor at nettopp de må ta ledelsen i sine respektive områder, for at åndskampen skal føres til seier. Dette forankres i en såkalt «Dominon theology», det vil si en teologi, som handler om hvordan menighetene kan ta åndelig herredømme i bestemte geografiske områder. Konkret betyr dette at man arbeider for å få makt over det man mener er de syv mest innflytelsesrike områdene i samfunnet: I følge NAR, gjelder dette religion, familie, handel, kunst og underholdning, media, utdannelse – og regjering. Denne tenkningen er forankret i et slags ideologisk program som kalles «Seven Mountain Mandate» (De syv fjells mandat). Det hele baseres på en angivelig profeti fra nitten sytti tallet.

Enkelte har hevdet at NAR bevegelsen med disse ambisjonene fremstår som et slags «kristent Taliban». Det er nok en feilaktig vurdering og en kraftig overdrivelse. Tilhengere av NAR ønsker ikke å bruke revolusjonære fremgangsmåter eller våpen, men å vinne innflytelse gjennom sin åndelige virksomhet. Dominion teologien må med andre ord forstås i lys av NARs lære om åndelig krigføring. Innen NAR- bevegelsen taler man i denne forbindelse om såkalt Strategic Level Spiritual Warfare (SLSW), altså, en åndelig krigføring der det benyttes forskjellige strategier.

Disse strategiene bygger på en forestilling om at onde åndsmakter og demoner har tatt makt i forskjellige geografiske områder. Demoner og bestemte synder kan for eksempel ha makt over en by, og demonenes makt hindrer Gud fra å handle. Personer med apostolisk utrustning er imidlertid i stand til å utvikle planer for hvordan de aktuelle demonene kan beseires. La meg skissere noen av de metodene som gjøres gjeldende i det følgende.

• Stridsbønn/stridstilbedelse. Tanken er at man ved bønn og tilbedelse kan skade demoner og onde åndsmakter.
• Prayer Mapping. Dette er en aktivitet som går ut på å kartlegge demonisk aktivitet og synd i et bestemt område
• Breaking Generational Curses. Bryte såkalte generasjons forbannelser. Denne aktiviteten går ut på å identifisere synder som er begått flere generasjoner tilbake, og som har ført forbannelse over en slekt, eller et geografisk område. Synden må bekjennes og forbannelsen brytes.
• Closing Portals. Stenge portaler. Man tror at det kan åpnes “porter” for demonisk innflytelse i bestemte områder. NAR apostler mener at de kan lokalisere disse “portene” og stenge dem, for eksempel ved å legge ut pinner i kors på strategiske steder.

Flere som leser, har sikkert møtt den type virksomhet som her er beskrevet, i en eller annen form. Kanskje har noen også stilt spørsmål om hva som er den historiske bakgrunnen for den. For å få et lite innblikk i dette, skal vi avlegge NAR bevegelsens frontfigur og ideologiske leder, C. Peter Wagner en visitt.

Peter Wagner og John Wimber

Peter Wagner er født i 1930, han er amerikaner, og misjonær i Bolivia fra 1956 – 1971. I 1971 fikk han et professorat i kirkevekst ved Fuller Theological Seminary. Wagner legger ikke skjul på at han er sterkt påvirket av John Wimber (1934 – 1997), en sentral leder innen Vineyard bevegelsen. De to bygde opp et kurs ved Fuller som ble kalt “Signs, Wonders and Church Growth” (Tegn, under og kirkevekst).

Wagner og Wimber utviklet snart en felles tenkning om kirkevekst. Konseptet de kom frem til, ble i Norge kalt kraftevangelisering. En bærende oppfatning i denne tenkningen var at undere og tegn måtte skje for å gi den kristne virksomheten troverdighet, og bane vei for tilslutning til den kristne tro. Det hevdes at nærmere 900 pastorer, ledere og lekfolk fulgte disse kursene. Wimber og Wagners oppfatninger fikk dermed bredt nedslagsfelt, særlig innen karismatiske miljøer. Dette bidro til at den opprinnelige karismatiske bevegelsen skiftet karakter. I større grad enn tidligere ble man opptatt av at kristne skulle utrustes til å gjøre helbredelser, motta og meddele profetiske synr og budskap, få fysiske erfaringer av Den Hellige Ånd, fall i Ånden, hellig latter etc. Wagner talte i denne forbindelse om gjennomslag for en tredje karismatisk bølge, som skulle overgå pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse som kom på nitten sytti tallet.

Her kan det nevnes at John Wimber utviklet en lære om at kristne mennesker kunne motta personlige profetier om andre mennesker. Man talte i den forbindelse om såkalte kunnskap og visdomsord. Dette går ut på at kristne kan utvikle en åndelig ferdighet som gjør at de kan se personlige forhold som andre mennesker lever i. Innen deler av den karismatiske bevegelsen (ikke minst i Norge) utviklet man etter hvert metoder og kurs for å tilegne seg slike ferdigheter.

Av interesse er også at Wimber videreførte oppfatninger fra en eldre bevegelse som kom forut for den karismatiske bevegelse, nemlig den såkalte "Latter Rain" bevegelsen. Vi skal se nærmere på den i det følgende, fordi det gir hjelp til å forstå NAR i et enda lengre historisk perspektiv.

Latter Rain profetiene

Som antydet ovenfor, bygger NAR bevegelsen på en bestemt lære om de siste tider. Den går ut på at Gud vil oppreise en gruppe spesielt åndsutrustede kristne i tiden rett før Jesu gjenkomst. Saken er at lignende oppfatninger har gjort seg gjeldende tidligere, i Latter Rain bevegelsen, som særlig vokste fem i USA fra slutten av 1940 tallet. (Bevegelsen er oppkalt etter uttrykkene høst regn og vår regn i Joels bok 2: 23). Forbindelseslinjene mellom denne bevegelsen og NAR er omdiskutert. Det er imidlertid ikke problematisk å påpeke likhetstrekk mellom dem. I Latter Rain bevegelsen ble en bestemt type profetier som handlet om noe man kalte «Joels Army», altså «Joels hær», meget sentrale. La oss se nærmere på dette i det følgende.

Profetiene om «Joels hær» bygger på en tolkning av Joels bok 2: 1 – 11. Det er ganske innlysende at det dette bibelordet taler om en stor hær som skulle overstrømme Israelsfolket. Innen Latter Rain bevegelsen ble dette bibelordet feiltolket som en fremtidig profeti om at Gud skal oppreise en hær av spesielt åndsutrustede kristne i tiden like før Jesu gjenkomst. Det er disse som ble kalt Joels hær innen Latter Rain bevegelsen.

Joels hær skulle være utrustet med kraft til å gjøre store undergjerninger. De skulle stå frem som en egen gruppe blant ordinære troende. Denne profetien er i ettertid blitt gjentatt i noe forskjellige varianter helt frem til vår tid. Vi skal komme tilbake til en nyere utgave av den nedenfor, når vi presenterer noen kjente personer som er tilknyttet NAR.

Noen representanter for NAR bevegelsen

Enkelte personer som har tilknytning til NAR bevegelsen har besøkt Norge flere ganger. Dette gjelder for eksempel pastor Bill Johnson Bethel Church, ekteparet John og Caroll Arnott, og Todd Bentley.

John Arnott

John Arnott er kjent som pastor for Toronto Airport Christian Fellowship, en menighet som har bakgrunn i Vineyard bevegelsen. Denne menigheten ble kjent verden over allerede på 1990 tallet, som formidler av den såkalte Torontobevegelsen. Her ble det praktiserte en lære om at kristne kan få fysiske opplevelse av Ånden. Man faller om på gulvet, får såkalt hellig latter, spasmer og skjelvinger. Oppfølgeren til Torontobevegelsen kom noen år senere med en virksomhet som ble kalt Soaking. Denne ble introdusert i Norge i 2008, da ekteparet Arnott besøkte IMI kirken i Stavanger, og deretter Storsalen i Oslo.

Soaking beskrives som en fysisk opplevelse av Den Hellige Ånd. Caroll Arnott forteller at hun opplevde det første gang da hun en gang la seg ned for å hvile. Hun kjente da at det begynte å prikke i fingertuppene, og hun ba Gud om at han måtte la dette fortsette, dersom det var fra ham. Prikkingen spredte seg da til hele kroppen, forteller hun. Dette tolket hun som en bekreftelse på at opplevelsen var fra Gud.

Ånden kan oppleves på forskjellige måter når man soaker fortelles det. For eksempel som et tungt lodd som hviler over kroppen, eller som fysisk varme. Når denne virksomheten praktiseres, skjer mye av det samme som preget den første Torontobevegelsen. Folk faller og blir liggende, de skriker, stønner og mister selvkontroll. Dette er ikke en åndelig virksomhet som kan begrunnes i Bibelen. Det dreier seg i beste fall om manipulering, psykisk utladning og suggesjon.

I senere tid har John Arnott blitt kjent for å utføre merkelige undere og handlinger på åpen scene. En av hans spesialiteter går ut på å be frem gull-plomber i folks tenner. Et eksempel på denne virksomheten er lagt ut på Youtube. www.youtube.com/watch?v=QfbzRAVzJus. Til tider opptrer Arnott sammen med pastor Bill Johnson og C. Peter Wagner. Et eksempel på dette er innvielsen av evangelisten Todd Bentley til apostolisk tjeneste i 2008. Vi skal se nærmere på dette og litt av Bentleys virksomhet i det følgende.

Todd Bentley

Bentley var hovedperson i den såkalte Lakeland-vekkelsen som startet våren 2008. Denne vekkelsen ble snart ivrig omtalt i den kristne dagspressen i Norge. Ledere, særlig fra de karismatiske miljøene, reiste over til Lakeland for å oppleve det hele, og føre vekkelsens ild tilbake til Norge. Det ble hevdet at Bentley utførte under på åpen scene, og helbredet i Faderen, Sønnen og «Bahms» navn (Bahm hans eget «kallenavn»). Ettersom vekkelsen utviklet seg, ble det hevdet at han også hadde oppreist et tyvetalls personer fra de døde. Enkelte stilte seg skeptiske, både til dette og til Bentleys påstander om at han hadde direkte kontakt med en engel som het Emma. I debatten som fulgte, gav noen uttrykk for at de ikke trodde på påstandene om at Bentley oppvakte folk fra de døde. Enkelte avviste at Bentleys virksomhet virkelig var fra Gud.

Etter noen måneder grep ledelsen i NAR inn for å støtte Bentleys virksomhet. Den 24 juni 2008, foretok derfor en gruppe sentrale ledere en form for ordinasjon av ham. Hensikten var å gi Bentley beskyttelse og å anerkjenne hans virksomhet. De som foresto denne handlingen var NAR’s fremste leder C. Peter Wagner, Morning Star-lederen Rick Joyner, Toronto-pastoren John Arnott og pastor Bill Johnson fra Bethel Church Redding, California. Seansen ligger ute på internett på denne nettadressen:

I kraft av sin angivelige apostoliske autoritet sa Wagner blant annet følgende under denne seremonien:

“This commissioning represents a powerful spiritual transaction taking place in the invisible world. With this in mind, I take the apostolic authority that God has given me and I decree to Todd Bentley, your power will increase, your authority will increase, your favor will increase, your influence will increase, your revelation will increase. (…) I also decree that a new supernatural strength will flow through this ministry. A new life force will penetrate this move of God. Government will be established to set things in their proper order. God will pour out a higher level of discernment to distinguish truth from error. New relationships will surface to open the gates to the future.” (Til dette se: Leaders Commission Todd Bentley at ‘Lakeland Outpouring’, Charisma, June 24, 2008 https://pjmiller.wordpress.com/2009/01/26/c-peter-wagner-the-horizontal-apostle/ ).

Wagner sier her at han taler med apostolisk autoritet til Todd Benteley om hans fremtidige virksomhet. Bentleys autoritet, innflytelse og åpenbaringer skulle øke, og en overnaturlig kraft skulle strømme fra hans tjeneste. Spørsmålet er så om disse forutsigelsene ble oppfylt. Svaret er et utvetydig nei. Kort etter at denne innvielsen fant sted, viste det seg at Bentley hadde levd i et utenomekteskapelig forhold i tiden da vekkelsen pågikk. Dette forholdet var han også i, da Wagner uttalte sine forutsigelser over ham. Da dette ble kjent, sprakk Lakeland vekkelsen.

Poenget med å nevne dette er ikke å minne om Bentleys manglende troverdighet, men å påpeke NAR bevegelsens mangel på troverdighet. De som innsatte Bentley er ifølge NAR, apostler med overnaturlig innsikt. Wagners pompøse uttalelse ble stående i sterk kontrast til den situasjonen som fulgte. Det må være lov å spørre hvorfor de ikke så det forholdet Bentley levde i da de foretok denne handlingen. Svaret er at de har avslørt at de ikke er apostler. De er ikke mer enn vanlige mennesker med falske forestillinger om egen åndelighet og betydning.

Bill Johnson

Pas­tor Bill John­son, Bethel Church Redding, er en annen størrelse som er tilknyttet Wagner og NAR bevegelsen. Han har be­søkt Norge flere gan­ger. Av særlig interesse her er at han har utviklet oppfatninger som er beslektet med de som kom til uttrykk i Latter Rain bevegelsen. John­son mener at det for tiden opp­rei­ses en så­kalt «Elias-ge­ne­ra­sjon» av spe­si­elt ånds­ut­rus­te­de krist­ne. Disse skal gjøre stør­re un­de­re enn Jesus, og være red­skap for den siste store vek­kel­se før Jesu gjen­komst, hevder han. Iføl­ge John­son, skal mer enn en mil­li­ard mennesker føres inn i Guds rike ved disse su­per­krist­nes virk­som­het. John­sons be­ve­gel­se skal bære Elias-salvel­sen ut, mener Johnson. De skal for­be­re­de Jesu gjen­komst, lik­som dø­pe­ren Jo­han­n­es banet veien for Jesus.

John­son målbærer en lære om Jesus Kristus som byg­ger opp om denne vi­sjo­nen. Iføl­ge John­son gjor­de Jesus aldri mi­rak­ler i kraft av sin gud­dom­me­lig­het, men i kraft av en Ån­dens ut­rust­ning som også er til­gjen­ge­lig for kristne men­nes­ker. Jesus la sin guddommelig­het til side da han levde på jor­den, for å være mo­dell for krist­ne, skriver Johnson. Der­som han hadde ut­ført mi­rak­ler fordi han var Gud, ville det han gjor­de vært uopp­nåe­lig for oss, skri­ver John­son i sin bok «When hea­ven in­va­des earth» (s. 29).

Iføl­ge John­son, ble Jesus i stand til å gjøre under først etter å ha er­fart Ån­dens salvel­se ved sin dåp. Salvel­sen kva­li­fi­ser­te Jesus til å bli «en Kris­tus», skri­ver John­son. Johnson bruker ikke ordet Kris­tus (sal­vet) eks­klu­sivt om Jesus. Kristne men­nes­ker kan også få del i kris­tus-salvel­sen, hevder han. Når dette skjer, set­tes de i stand til å gjøre stør­re under enn Jesus, og blir en del av endetidens Elias- generasjon. De som be­stri­der dette, er re­pre­sen­tanter for det anti­kris­te­li­ge, hev­der John­son. (John­son, Face to face with God, 109).

Mye mer kunne vært skrevet om Johnsons lære. Vi avslutter med å si litt om hans syn på sykdom og helbredelse. John­sons kone Beni mener å ha fått løfte fra Gud om at Red­ding skal bli så­kalt kreft­fri sone. Me­nig­he­ten i Red­ding står nem­lig under en så sterk inn­fly­tel­se fra him­me­len kref­ter at det bør være innen rekke­vid­de. I 2010, da John­son talte ved et fel­les­ar­ran­ge­ment i Fi­ladel­fia­me­nig­he­ten i Oslo, hev­det han at kreft­frie byer kunne være mulig også i Norge innen en fem­års­pe­rio­de (Vårt Land 17.4.2010).

Det ligger ellers en rekke videosnutter fra Johnsons virksomhet på youtube og på menighetens hjemmeside. Flere av disse viser hvordan såkalte herlighetsskyer og gullstøv manifesterer seg når menigheten er samlet til møter. Det hevdes også at menigheten har opplevd å se englefjær under gudstjenestene. Det proklameres at dette er guddommelig bekreftelse på Johnsons virksomhet; "Bethel’s signs and wonders include angel feathers, gold dust and diamonds", heter det på menighetens hjemmeside. http://www.redding.com/news/bethels-signs-and-wonders-include-angel-feathers.

Avslutning

I denne artikkelen har jeg gitt en kort presentasjon av NAR, den nye apostoliske reformasjonen. Det kunne vært skrevet mye mer. Ikke minst er det behov for en grundig vurdering av bevegelsens lære om apostler, endetiden, og dens lære om under og tegn. Det vi har sett fra Bill Johnson viser at det også er behov for å se nærmere på læren om Jesus Kristus. Det kan kanskje gjøres ved en senere anledning.

Hensikten med det som er skrevet her, er å etablere grunnlag for å forstå og vurdere denne bevegelsen i et bredere historisk perspektiv. NAR er en bevegelse med stor innflytelse. Samtidig er det klart at personer som er knyttet til NAR kjører sitt eget løp og bygger sine egne nettverk. Jeg tenker på personer som Bill Johnson og John Arnott. Historien om Bentley er særlig avslørende og trist. Hans virksomhet ble nok tolket som en oppfyllelse av forventninger som er skapt av falske profetier. I seg selv gir dette en påminnelse om noen av farene ved falske profetier. Det bygges opp store forventninger som ikke innfris. Det fører til søken etter noe som synes stort og åndelig ut, uten å være det, til sensasjons-hunger, splittelse og utarming av kristne fellesskap.