Visste du at bønn kan utgå på dato? Og at én av bønnene du ofte ber gjør nettopp det?
Kristne inviteres til å be til Gud. Det er fantastisk. At han ikke bare gir oss anledning til å påkalle ham, men nøder oss til å gjøre det (Luk 18:1-8) er ganske oppsiktsvekkende. Vi skal huske på at han er Gud, med alt det Bibelen forteller om ham, og at vi er mennesker, med alt det Bibelen forteller om oss!
Det er i Herrens bønn, kanskje den mest tidløse og slitesterke bønnen av alle i Bibelen, vi møter denne tidsavgrensningen. Har du tenkt på det når du ber «gi oss i dag vårt daglige brød»?
Daglig brød, mer enn mat
I denne enkle setningen ligger det mange skatter. Når Martin Luther forklarer hva som ligger i «daglig brød» er det ikke lite som listes opp. Her må vi ikke låse tanken på mat alene. Det rommer alt det vi trenger som mennesker for å leve. Det er det vi ber Gud om å få i denne bønnen.
Men så er det dette med tidsavgrensningen. Hvorfor er det så stort at den ikke varer mer enn maks 24 timer?
Det er absolutt ikke feil av oss å be Gud sørge for morgendagen eller all vår fremtid for den saks skyld. Det ligger likevel dyp visdom, trøst og hjelp i at vi inviteres til å ha en svært kort tidshorisont akkurat her.
Bekymringer
Den danske filosofen Søren Kierkegaard skal ha beskrevet hva som skjer når vi bekymrer oss. Det som skjer er at «fremtiden tar nåtiden som gissel». Det er frykten for morgendagen og det ukjente, som uansett ligger utenfor vår rekkevidde, som griper oss i øyeblikket og lammer oss.
I et menneskes liv finnes det ikke grenser for hvor mye vi kan bekymre oss for. Alt mulig kan jo skje! Inn i våre bekymringsfulle liv gir derfor Gud en medisin. Vi inviteres til å be «gi oss i dag vårt daglige brød». Det er dagen i dag som settes i fokus. Jesus lærte oss ikke å be «Gi oss i morgen vårt morgendaglige brød». Nei, for den vil nemlig ha nok med seg selv!
Litt senere i Bergprekenen lærer Jesus nettopp at «hver dag har nok med sin egen plage». Hver dag har med andre ord en plage. Den kan arte seg svært ulikt for oss, men Bibelen er realistisk på at den er der. Men – dagens plage er nok for i dag. Det er ikke nødvendig med morgendagens plage i dag. Den har sin dag å være plage på og det er ikke denne dagen!
Gud vet vi trenger alt i vårt liv daglig – gi oss i dag vårt daglige brød.
Og vi inviteres like fullt til å be om nettopp det, i dag.
For i morgen kan du be om det igjen.
