Om den danske forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann.

Forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann ble født på Torkilstrup prestegård på Falster i Danmark 28. mai 1789. Faren var prest og sønnen gikk først på Slagelse Latinskole før han i 1807 avla studenteksamen ved Universitetet i København. Fra 1806-1817 studerte Ingemann jus uten at han avla noe eksamen. I stedet konsentrerte han seg om sitt forfatterskap.

Ingemann debuterte som lyriker i 1811 med samlingen Digte. Han fulgte opp med bl. a. diktsamlingen Procne i 1913 og flere verk kom på løpende bånd i de nærmeste årene. Men etter at han fra 1818-1819 hadde et utdannelsesstipend til Paris, Roma, Napoli, Wien og Dresden ble Ingemann i 1822 utnevnt til lektor i dansk språk og litteratur ved Sorø Akademi.

Bernhard Ingemann gifter seg i 1822 og innleder også på Sorø Akademi sitt historisk-romantiske forfatterskap. Diktet Valdemar den Store og hans Mænd kom i 1824 og ble etterfulgt av romanene Valdemar Sejr (1826), Erik Menveds Barndom (1828), Kong Erik og de Fredløse (1833), Prins Otto af Danmark (1835) og diktet Dronning Margrethe (1836). Ingemann er kjent for å ha skrevet både historiske romaner, dikt og salmer og hans samlede skrifter utgjør hele 41 bind. Bernhard Severin Ingemann døde på Sorø 24. februar 1862, nær 73 år gammel.