Gull røkelse og myrra fin

Gull, røkelse og myrra fin.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 165 med fire strofer. Salmen står plassert under ”Kristi åpenbarings dag” eller under ”Hellige tre kongers søndag” som dagen het fra gammelt.

Vi siterer strofe en (LR):

Gull, røkelse og myrra fin
Vi ser de vise bære
Og derved ser i hjerter inn
Som er for Herren kjære.
Bort med all verdens gods og gull
Som visdom ei regjerer!
Bort med den falske mammons muld
Som aldri Jesus ærer!

Det er bare i Landstads reviderte salmebok at salmen har tittelen Gull, røkelse og myrra fin. Salmen heter egentlig Det runde himlens stjerne telt og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 192 med ti strofer. Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. I LK står de fire strofene som strofe syv til ti.

Vi siterer strofe to (LR):

Akk at vi av de vise må
Den rette visdom fatte
Og over verdens visdom så
Vår Jesu kunnskap skatte
At vi ved ordets stjerne kan
Oss villig til ham føye,
Med alt vårt gull, vår makt og stand
Oss for hans føtter bøye!

De tre vise menn eller hellige tre konger er etter tradisjonen de tre mennene som omtales i Bibelen i evangeliet etter Matteus. De kom for å hylle Jesus og bar frem kostelige gaver: Gull, røkelse og myrra. Selv om Bibelen advarer mot stjernedyrkelse, står de likevel som forbilder for oss. De bekreftet profetiene om at Jesus skulle bli født i Betlehem og de hadde reist langt for å finne Jesus og tilbe ham. Vi vet ikke helt sikkert når dette var, men en gang mellom Jesu fødsel og flukten til Egypt må det ha skjedd det som omtales i Matt 2, 1 -12: ”Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.» Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: Gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom, arme sjel, som intet har
Av verdens gull i hende,
Tenk ei, fordi din hånd er bar,
Din Gud deg ei vil kjenne!
Kom, bær ham kun ditt hjerte til,
Din tro og tårer dine.
Han dem så gjerne gjemme vil
Som var de perler fine.

Mennesket er et religiøst vesen. Det er noe i oss som søker etter mening med tilværelsen. Men ofte er det rikdom, makt og andre verdier enn det som har med Gud å gjøre som kommer først. Mye av det er sikkert godt og fornuftig. Det er ikke galt å ta seg utdannelse, skaffe seg jobb, stifte familie og få barn og hus. Men disse tingene må ikke få bli et mål i seg selv. Gud vil at han skal komme først. Vi møter det allerede i Mosebøkene. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Gud er først. Slik er det også i den nye pakt. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Så skal dere få alt dette andre i tillegg til det. Rikdommen hindret ikke de vise menn i å søke Jesus. Og selv om de fant ham i fattige og ringe omgivelser, ga de ham gaver og hyllet ham. Den rette visdom er å kjenne Jesus. Denne verdens gods og gull er falske verdier. Når vi en gang skal møte Gud, så er det hjerteforholdet vårt som teller. Rikdommen kan stenge for Gud hvis den blir et mål i seg selv.

Vi siterer strofe fire (LR):

Farvel da, du Jerusalem,
Din prakt du selv må bære!
Far verden vel! Vi reiser hjem
Og vil den visdom lære
Å vandre dit hvor Gud han vil,
Og lade verden være,
Så finner vi nok veien til
Vårt fedreland med ære.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 48, 347-348
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
John Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Cyberhymnal
Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Danske Salmebog Online