Kor stort at det ventar ein himmel

Kor stort at det ventar ein himmel.

Dette er en fin liten sang som ble skrevet av lyrikeren Trygve Bjerkrheim i 1969. Diktet finnes i flere samlinger av forfatteren, men vi har hentet den fra den lille boken I Guds kjærlighet. Den ble utgitt på Lunde Forlag i 1989. Tonen er ved Gunstein Draugedalen og noter til kvadet, som Trygve Bjerkrheim gjerne kalte diktene sine, kan kjøpes blant annet på Notebutikken. Sangen består av fire strofer med versemål 6-5-8-6-5-8

Vi siterer strofe en:

Kor stort at det ventar
ein himmel til sist
der livssoli aldri går ned,
der blomen ei visnar
og døyr på sin kvist,
men blømer i æveleg fred

Det er sagt at Trygve Bjerkrheim har skrevet ca 15.000 sanger og dikt. Når Fanny Crosby skrev over 8.000 og Charles Wesley over 6.000 sanger skjønner vi at Trygve Bjerkrheim har vært svært produktiv gjennom et langt liv. Det er Wilhelm Gravdal som kommer med disse opplysningene. Han har mye fint stoff om blant annet Trygve Bjerkrheim på sin hjemmeside.

Vi siterer strofe to:

Kor stort at det ventar
ein himmel hos Gud,
der kvila er ljuvleg og blid!
Kor stort å få gå
I det snøkvite skrud
Og frydast til æveleg tid!

Vi ser raskt at vi har med en ordkunstner å gjøre etter hvert som vi leser teksten. For det første er strofene skrevet ut fra kjente regler for rim og rytme. Det gjør også mange av diktene til Trygve Bjerkrheim svært sangbare. For det andre så gjentar han ”Kor stort at det ventar” gjennom hele sangen. Det understreker temaet i diktet. Andre verselinje i hver strofe gjentar himmel, men med andre ord. Og for det tredje og siste: Berkrhein faller ikke for fristelsen som mange sangforfattere gjør, nemlig å gå fra det ene emnet til det andre gjennom hele sangen.

Vi siterer strofe tre:

Kor stort at det ventar
ein himmel eingong
når dagen min endar på jord.
Kor stort å få syngja
den herlege song
i himmelens hvitkledde kor!

Sangen har en spesiell bakgrunn som Trygve Bjerkrheim selv forteller i boken. Hans svoger, Trygve Maudal, fikk i ung alder en nedslående beskjed fra legen. Maudal fikk det triste budskapet at han skulle dø. Det var trolig et sjokk. Naturlig nok tenkte Maudal at han hadde livet foran seg. Han var aktiv gårdbruker og som misjonsvenn. Det er da han sier til søsteren, Else: ”Det er godt at det finnes et paradis!”. Da Bjerkrheim fikk høre disse ordene, skrev han diktet: ”Kor godt at det fins eit paradis!”. Årene gikk og mange år senere i 1969, døde den siste broren på morssiden. Han heter Edvard Røyseland. Da ble denne sangen vi siterer her, til. Sangen er på en måte om døden. Men det er håpet som skinner igjennom. Blomstrene dør, men i landet der livssolen aldri går ned, skal de blomstre i evig fred. Første strofen har vakker naturlyrikk, men grensene sprenges ved at blomstrene aldri visner. Slik også med mennesket som dør i troen på Jesus. Det venter en himmel der vi får gå i den ”snøhvite skrud” og får synge i ”himmelens hvitkledde kor”. Begge er bilder på at vi er løst fra synden og frelst for evig. Det gir grunn til takk og lovsang. Vi har et levende håp og himmel som venter når livet her er slutt.

Vi siterer strofe fire:

Kor stort at det ventar
ein himmel ein dag
for alle som trur på Guds Son!
Der skal med få vera
for evig i lag.
Hav takk for den levande von!

Kilder:

Trygve Bjerkrheim: I Guds kjærlighet.

Sanger med bakgrunnsstoff (1989)

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde forlag