ForossSalmebloggen

Å, fikk jeg kun være den minste kvist

Salmen er skrevet avSigvald Skavlan
Norsk Salmebok (NoS) 1985·Nr. 646
+ Legg til sangbok
Omtale av Leif Haugen· 01.08.2022

Å, fikk jeg kun være den minste kvist.

Dette er en av de mest kjente og kjære salmene vi har etter Sigvald Skavlan. Salmen er datert til 1890, men den benyttes fremdeles mye. Og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 646 med 5 strofer. Melodien er ved Nils Lindhjem samme år.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, fikk jeg kun være den minste kvist
på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Og måtte så aldri vi skilles igjen,
men elske og elskes som venn hos venn!

Noen har hevdet at vi finner et visst drag av kristen mystikk i Sigvald Skavlans diktning. Det er vi sterkt uening i. Det er ikke noe mystisisme i å skildre troen og livet med Herren som grener på et vintre. Riktig nok ble bildet i Det Gamle Testamentet brukt på Israel. Men Jesus gikk inn i tradisjonen og utvidet bildet med å kalle seg selv for «det sanne vintre». Den troende er dermed blitt podet inn i det sanne vintre, som er Jesus Kristus selv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din saft er flytt meg i årene inn,
jeg knelte og drakk av din nattverdvin.
Hvor styrktes min ånd som var motløs og matt
av himmeldoggen, skjærtorsdagsnatt.

Vi er avhengig av Jesus. Som grenene får sin kraft fra roten og stammen til vintreet, er også vi avhengig av å være i Kristus for å vokse og utvikle oss som troens barn. Salmen er dermed også en nattverdsalme. Her finner vi styrken og kraften til å vandre videre med Herren.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi ranker oss sammen vi vinkvister små,
som brødre og søstre om Jesus å stå.
Å, la ingen visne av våre, o, Gud,
ei brytes av stammen, og ei kastes ut!

Og så er vi som grenene på vintreet en søskenflokk av troende søstre og brødre. Vi ber om at ingen må bli visne grener som brytes av stammen og kastes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så rens du mitt hjerte med ømmeste tukt,
og bløder enn grenen, den bærer dog frukt.
Du mener det godt med mitt dryppende sår,
du har meg så kjær, og du best det forstår.

Vi finner en ekte og sann kristen ydmykhet hos Sigvald Skavlan. Presten og salmedikteren som samlet store skarer under sin prekestol, er selv liten i seg selv. Han ber kun å få være «den minste kvist» i Herrens vintre. Han roser seg av Mesteren og vet at det kun er ved korset vi finner frelsen. Derfor rankes også korset inn av «de vinkvister små» og sprenger hele bildet ved at de ser opp til Jesus på korset. Men blir vi små i oss selv, blir vi også sterke i Herren.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, får jeg kun være den minste kvist
vintreet ditt, Herre Jesus Krist.
Ditt kors rankes inn av de vinkvister små,
og opp til ditt hjerte jeg gjerne vil nå!

Kilder

–Bibelen (2005)
–Norsk Salmebok (2013)
+ Legg til kilde
+ Legg til media

Salmetekst

Å, fikk jeg kun være den minste kvist på vintreet ditt, Herre Jesus Krist! Og måtte så aldri vi skilles igjen, men elske og elskes som venn hos venn! Din saft er flytt meg i årene inn, jeg knelte og drakk av din nattverdvin. Hvor styrktes min ånd som var motløs og matt av himmeldoggen, skjærtorsdagsnatt. Vi ranker oss sammen vi vinkvister små, som brødre og søstre om Jesus å stå. Å, la ingen visne av våre, o, Gud, ei brytes av stammen, og ei kastes ut! Så rens du mitt hjerte med ømmeste tukt, og bløder enn grenen, den bærer dog frukt. Du mener det godt med mitt dryppende sår, du har meg så kjær, og du best det forstår. Ja, får jeg kun være den minste kvist vintreet ditt, Herre Jesus Krist. Ditt kors rankes inn av de vinkvister små, og opp til ditt hjerte jeg gjerne vil nå!

Salmeteksten er hentet fra artikkelen og kan inneholde feil eller mangler. Kontakt oss hvis du oppdager feil.

Temaer

Lydighet og etterfølgelse
×
Nattverd
×
De helliges samfunn
×
Tillit, trygghet og glede
×
+ Legg til tema

Les på Foross

foross.no →
Guds vingård og Guds vintre
Prekenhåndbøker
Guds vingård og Guds vintreGTs basale vingårdslignelse står på to steder hos Jesaja (Jes 5:1-7 og 27:2-6). På det første stedet møter vi en ironisk kjærlighetsvise (vingården Israel er Guds kjæreste, men hun flyr etter andre elskere: avgudene). Sangen endres i et krasst domsord: Vingården Israel skal bli avgnagd og lagt øde. På det andre stedet er…
Hellige dem i sannheten
Prekenhåndbøker
Hellige dem i sannheten«Jeg er vintreet, dere er greinene» sier Jesus et stykke ut i søndagens tekst. For mange er dette kanskje velkjente og litt svevende ord. For Jesus handler dette om livsviktig informasjon. Jesus sier noe om seg selv. Han identifiserer seg med et vintre – nei ikke et vintre – men vintreet – det…
Så viktig er det å vende om i tide
Prekenhåndbøker
Så viktig er det å vende om i tideDenne nyttårsteksten utgjør den tredje tredjedelen av et avsnitt som handler om hvor viktig det er å nytte Guds nådetid og vende om i tide. I tekstsammenhengen hos Lukas har Jesus og disiplene «vendt ansiktet mot Jerusalem for å gå dit» (Luk 9:51). Det betyr trolig at de her i vårt avsnitt er…
Brudepikene
Prekenhåndbøker
BrudepikeneI dag feirer vi Kristi kongedag – den siste søndagen i dette kirkeåret Dagen heter også Domssøndagen, men i størstedelen av kristenheten kalles den Kristi kongedag. For på dommens dag skal Kristus vise seg som konge. Vi har lært Jesus å kjenne som verdens frelser. Den første gang han kom,…
De ti jomfruer
Prekenhåndbøker
De ti jomfruerDa skal himmerikes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk brudgommen i møte. Men de fem av dem var kloke og de fem dårlige. Da de dårlige tok sine lamper, tok de ikke olje med seg. Men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene…
Åndelig rede til Herrens gjenkomst
Prekenhåndbøker
Åndelig rede til Herrens gjenkomstTeksten om de fem kloke og de fem ukloke brudejomfruene er på noen punkter vanskelig å tolke. Men lignelsens hovedpoeng er i alle fall krystallklart (se nedenfor i v. 13). I lignelsen skildrer Jesus både noen personer og et hendelsesforløp. Sannsynligvis skal både personene og hendelsesforløpet tolkes. Men hvor mange av enkelttrekkene skal…

Les også

Kom hit til meg du trette sjel

Wilhelm Andreas Wexels

Kom hen til meg du trette sjel. Salmen er trolig skrevet av en ukjent norsk eller dansk forfatter rundt 1800-tallet. Vi ..

18.05.2009·Leif Haugen

Det finst ingen grunn til mismot

Trygve Bjerkrheim

Det finst ingen grunn til mismod. Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken ..

08.02.2009·Leif Haugen

Hva kan oss komme til for nød

Andreas Knöpken

Hva kan oss komme til for nød. Salmen er skrevet av Andreas Knöpken i 1527. Vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 66..

15.03.2009·Leif Haugen

Aldri er jeg uten våde

Thomas Kingo

Aldri er jeg uten våde. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1681. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 432 me..

30.09.2014·Leif Haugen

Laget medavfoross.no

© Foross 2026 · Utviklet av Marius Sørenes