Velsignet dag, o Frelser blid.
Salmen er skrevet av den danske presten og biskopen Peder Palladius i 1569. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 569 med tre strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 579 under ”17. søndag etter trefoldighet”. Her finner vi salmen med fem strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Velsignet dag, o Frelser blid,
da du stod opp av døde!
Da lysnet over verden vid
en nyfødt morgenrøde.
Den samme dag du hilste ”Fred!”
til dem som satt i sorgen,
din gode Ånd du sendte ned
en signet søndags morgen.
Det var Landstad som først tok med salmen i sin salmebok i 1869. Men den var også med i utkastet til ny salmebok som kom ut i 1861. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 533 og her har salmen seks strofer. Tittelen på salmen er Den signed’ Dag, o Frelser blid! Også her står salmen plassert under ”17. søndag etter trefoldighet”.
Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):
Den signed’ dag, o Frelser blid,
Da du stod op av døde,
Da lysnet over verden vid
En nyfødt morgenrøde;
Den samme dag du hilste fred
Til dem som satt i sorgen,
Den Hellig Ånd du sendte ned
Hin signet’ søndagsmorgen.
Salmen er så godt som uforandret i den reviderte salmeboken, men strofe to og fire er utelatt. Men opprinnelig har salmen fjorten strofer. Tittelen er også annerledes enn hos Landstad. Originaltittelen på salmen er Den signede Dag O Skaber god og salmen var allerede publisert i Tomissøn: Den danske Psalmebog fra 1569.
Vi siterer strofe to (NoS):
Du rettferds sol og verdens lys,
mot mørket du oss verne!
La skinne her, ditt navn til pris,
din klare morgenstjerne,
i hjertets hus ditt rene ord,
så vi din vilje kjenner
og gjør det gode her på jord
og fra alt ondt oss vender.
Peder Palladius ble født i Ribe i 1503 som sønn av en skomaker. Han gikk på skole bl. a. i Ribe og Roskilde og ble i 1531 innskrevet som student ved Universitetet i Wittenberg etter at han en tid hadde praktisert som lærer i Odense. Peder Palladius tok magistergraden i 1533 og den teologiske doktorgraden i 1537. Samme år ble Peder Palladius utnevnt som biskop i Sjælland. Han var professor i teologi ved Universitetet i København fra 1537-1543. Peder Palladius døde i København 3. januar 1560.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Opphold oss i en stadig tro,
så aldri vi skal tvile
at du vil gi oss evig ro
og himmerikes hvile.
Den sol som aldri skal gå ned,
i himlen du oss tenne,
og gi oss der den sabbatsfred
som aldri skal ta ende.
Peder Palladius ble den første lutherske biskopen på Sjælland i Danmark. Han var kongens viktigste rådgiver i teologiske og moralske spørsmål og hadde bak seg seks studieår i Wittenberg under Martin Luther, Melanchthon, Bugenhagen, Caspar Cruciger, Justus Jonas og flere andre professorer. Hans studier ble kronet med et teologisk doktorat med bakgrunn i tesene skrevet av dr. Martin Luther. Det er Peder Paulladius som har hovedæren for å ha revidert Christian III’s Bibel. Den kom ut i 1550. Før den tid hadde man bare Bibelen på latin. Peder Palladius bidrog ellers sterkt til innføringen av reformasjonen i Norge og Danmark og han fikk også stor betydning som protestantisk teolog i Norge.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P. E. Rynning (1967), s. 353
Tobias Salmelid (1997), s. 317-318
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 632-634
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32
Peder Palladius på Wikipedia
Peder Palladius Danske Salmebog Online
Lovsyng Herren, han er nær
Bernhard Severin Ingemann
Lovsyng Herren, han er nær. Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann og første gang publisert hans Morgenpsalmer i..
28.10.2013·Leif Haugen
Det finst ingen grunn til mismot
Trygve Bjerkrheim
Det finst ingen grunn til mismod. Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken ..
08.02.2009·Leif Haugen
Nu kommer bud fra englekor
Thomas Kingo
Nu kommer bud fra englekor. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) ..
18.03.2009·Leif Haugen
Aldri er jeg uten våde
Salmeteksten er hentet fra artikkelen og kan inneholde feil eller mangler. Kontakt oss hvis du oppdager feil.
Thomas Kingo
Aldri er jeg uten våde. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1681. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 432 me..
30.09.2014·Leif Haugen