O Jesus livsens Herre

O Jesus, livsens Herre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Hans Christensen Sthen i 1589. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 499 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 592 med seks strofer. I den danske salmeboken står salmen plassert under ”Syndernes forladelse – Syndsbekendelse”, mens den hos oss står under ”19. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, livsens Herre,
Kom mig til hjelp og trøst!
En synder mon jeg være
Og klager mine brøst;
Min synd jeg kan ei dølge,
Den tynger dag og natt,
Stor sorg mig monne følge,
Og angsten har mig fatt.

Den norske teksten følger ikke helt den danske originalen. Og salmen er kanskje vel så forståelig på dansk som i nyere versjon går slik: ”O Jesus, livsens Herre / kom mig til hjælp og trøst / En synder jeg mon være / bekender dig min brøst / min synd kan jeg ej dølge / den tynger nat og dag / stor sorg er i dens følge / og gør mig syg og svag.”

Vi siterer strofe to (LR):

Den stund jeg er i live,
Jeg beder, Jesus, dig,
Du vilde nåden give,
Jeg måtte bedre mig!
Jeg meget ondt har drevet
Min hele levnets tid,
Og ille har jeg levet,
Det volder sorg og strid.

Strofen er vel ikke helt lik i den danske og i den norske utgaven. Spesielt legger vi merke til at synden stikker mye dypere i den danske teksten. Mens den norske teksten legger vekt på at jeg må ”forbedre meg”, snakker den danske teksten alvorlig om at den må en ”omvendelse” til. Slik går strofen på dansk: ”Den stund jeg er i live / jeg beder, Herre, dig / du vil mig nåden give / så jeg omvender mig / Jeg meget ondt bedrevet / har al min ganske tid / og ilde har jeg levet / det gør mig sorg og kvid.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Mitt kors har jeg og båret
Med utålmodighet,
Skjønt Gud det for mig kåret,
Han som mitt beste vet;
Dog vil jeg tapt ei give
I denne sorg og brøst,
Men hos Guds ord forblive,
Som er min beste trøst.

Det er særlig på to punkter vi vil fremheve Sthens betydning som salmedikter. Vi finner mange av dem i hans andaktsbøker. Salmene synes å ikke være preget av samtidens kunststil. På en eiendommelig måte klarer Sthen i sine salmer å kombinere de gamle folkevisenes inderlige uttrykk med salmenes nyere og dypere religiøse innhold.

Vi siterer strofe fire (LR):

Til hvem skal jeg mig vende
Nu tiden bliver lang?
Så få vil nu mig kjenne
Da jeg er stedt i trang.
Man mister mangt av minne
Når lykken føier sig,
Og siden sårt må finne
Man gikk en dårlig vei.

Også på et annet felt har Sthen satt varogespor etter seg i salmelitteraturen. Han er den første salmedikteren i Danmark som benyttet naturlyrikk i sine morgensalmer. Morgensalmen «Den mørcke Nat forgangen er» ble dermed forløperen for en edel dansk tradisjon som videreføres blant annet hos Kingo med «Nu rinder solen op af østerlide» og hos Ingemann med salmen «I østen stiger solen op». Det er også gjennom Sthens morgensang at fuglene for første gang har fått sin naturlige plass i den danske morgensangstradisjonen.

Vi siter strofe fem (LR):

Stor sorg i lønn å bære,
Det gjør i hjertet ve,
Så ensom må jeg være;
Men du som alt mon se,
Du kan mig best husvale,
Dig klager jeg min nød,
Du vil mig trøsten tale
I live og død.

Vi finner en rekke salmer av Hans Christensen Sthen i eldre norske salmebøker. Men mens Norsk Salmebok (1985) hadde 6 originale salmer etter ham, finner vi bare én originalsalme av Hans Christensen Sthen i Norsk Salmebok (2013). Han sregnes ellers som en av «den danske kirkes betydeligste personligheter i reformasjonsårhundret”, skriver Aasmundtveit. Hans Christensen Sthen er også ”en av dens beste salmediktere”, skriver han videre.

Vi siterer strofe seks (LR):

En stadig tro mig give
Med trøstig håp til dig!
Ditt blod min frelse blive,
O Herre, hør du mig!
Din vilje la mig gjøre,
Dig alltid frykte så
Jeg kunde dig tilhøre
Og salig blive må.

Den danske salmeboken har en sistestrofe som vi ikke finner på norsk. Som i så mange andre salmer, ender strofen i himmelen. Det er en trygg havn å ankre opp i. Ved bønnen og ordet skal jeg få nåde til å bli bevart i troen til jeg er hjemme hos Gud. Da forlater jeg denne verdens jammerdal og går inn til den evige glede i Guds himmelsal.

Vi siterer strofen på dansk (DaS):

O, for din død alene
bønhør mig nådelig!
Alt ved dit ord det rene
jeg altid trøster mig;
når jeg skal heden fare
fra denne jammerdal,
min sjæl vil du bevare
udi din Himmel-sal!