Min død er meg til gode

Min død er meg til gode.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1742 etter tysk forelegg fra 1609. Hymnary.org oppgir forfatteren til å være Anna Gräfin von Stolberg. Salmen er på 7 strofer. Den engelske oversettelsen er «For me to live is Jesus, to die is gain to me». På tysk heter salmen «Christus, der ist mein leben». Salmen er publisert i «Ein schön geistlich Gesanguch», Jena, 1609. Det er en salme ved dødsleiet. Oppgitt melodi er M. Vulpius 1609. Salmen kan synges til «O Jesu for din pine» eller «Se nu hvor Jesus treder.»

Vi siterer strofe en:

Min død er meg til gode,
For Jesus er min venn,
Så dør jeg vel til mode
Fra verdens jammer hen.

Det er en salme med en litt merkelig start kanskje. Eller er vi for godt vant. Vi tenker gjerne at hovedbudskapet står i tittelen på salmen. Men i dette tilfellet er det bare delvis. Salmen handler om døden. Hvordan skal den kunne være meg til nytte. Men det er nettopp dette salmen prøver å få frem. Det er en salme som passer til et dødsleie.

Vi siterer strofe to:

Jeg dør med frydetanker,
For jeg er Jesu lem,
Jeg letter glad mitt anker,
Og seiler trøstig hjem.

Det er kjente og kjære bilder som benyttes i salmen. Men det blir ikke platt selv om salmisten skriver om hjerte og smerte. Når den døende lider i smerte, så går hans sukk til Herrens eget hjerte. Det er her han finner trøsten.

Vi siterer strofe tre:

Nå har jeg overvunnet
Og stridt den gode strid,
I Jesus har jeg funnet
Min Fader mild og blid.

Salmen blir en bønn til Jesus om å få dø salig og gå hjem til Jesus. Vi finner således at vandrermotivet går igjen i hele salmen. Jorden er ikke det blivende sted. Men der hvor havnen vanligvis er et bilde på den himmelske strand, så er det ikke slik her. Salmisten letter glad sitt anker og seiler trøstig hjem. Det ser ut til at striden alt er over. Det er ikke noen stormfull reise over et farlig hav.

Vi siterer strofe fire:

Når jeg for ve og smerte
Ei mere tale må,
Så la deg rett til hjerte
Mitt hjertes sukk da gå!

Å sovne inn med ro og fred er ikke alle forunt. For noen er det en hard strid. Men salmen taler nettopp til den som har det vanskelig i dødens stund. Når jeg hverken kan se, tale eller høre, så er likevel Gud med meg. Det er en som har gått i døden for meg. Han er min Frelses klippe og trøst i all min sorg. Han leder meg i troen til jeg skal få møte ham på den andre siden av død og grav.

Vi siterer strofe fem:

Når livets lys utslukkes,
All verden bliver sort,
Når jeg skal dø og rykkes
Fra tidens jammer bort:

Salmen går nesten gjennom trinn for trinn alle de trengslene vi møter som troende på denne jorden. Vers for leser/synger vi om jammer, strid, sukk og ve. Men det er håp. Den som har Jesus som venn, kan dø med håp: «Han letter glad sitt anker og seiler trøstig hjem».

Vi siterer strofe seks:

Da la meg sove stille
Med et fornøyet sinn
Og Gud hengiven vilje
I Jesu armer inn!

Strofe fem og strofe seks er tett knyttet sammen. Det er vist ved et kolon på slutten av strofe fem. Første strofen skildrer døden, mens neste strofe peker på livet i Gud. Salmen avsluttes med en bønn om å bli hos Jesus i troen til «jeg deg hist kan se!».

Vi siterer strofe syv:

O du min frelses klippe
Og trøst i all min ve,
La troen deg ei slippe,
Før jeg deg hist kan se!