Hvorledes skal jeg møte

Hvorledes skal jeg møte.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1733 til en melodi av Johann Crüger fra 1653. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk og tok den med i sin salmebok fra 1871. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 7 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorledes skal jeg møte
og favne deg, min skatt,
du skjønne morgenrøde
mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes
mitt arme hjerte skal
rett smykkes og beredes
og bli din brudesal.

Paul Gerhardts salme Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt har en uttrykksmåte som kanskje ikke er så vanlig er vårt språk i dag, men ikke desto mindre er salmen et vakkert uttrykk for hvordan vi kan forberede oss til å ta imot Jesus i våre hjerter: ”Min Jesus, si hvorledes / mitt arme hjerte skal / rett smykkes og beredes / deg til en brudesal!” Vi finner for øvrig denne flotte salmen også i Landstads Kirkesalmebog som nummer 98 og Landstads reviderte salmebok som nummer 73. Tittelen på den tyske originalen er Wie soll ich dich empfangen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt Sion palmer svinger
til evig seiers tegn,
og frydens tone klinger
i nådens blide egn.
Mitt hjerte deg til ære
skal stå som skog i vår,
mitt liv en lovsang være
til jeg av verden går.

Salmen bygger blant annet på ordene i Matt 21, 1-9 som var en av de gamle prekentekstene for denne søndagen: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor har du, milde hjerte,
dog ingen møye spart!
Du dempet all den smerte
som klemte meg så hardt.
Jeg satt i mørket nede,
i dødens skyggers stad,
da kom du selv, min glede,
og gjorde meg så glad.

Salmen fikk tidlig er en sterk posisjon som en av de beste adventssangene i Tyskland, skriver Aanestad. Mange salmebøker beholdt alle ti versene. På norsk er det imidlertid bare Landstads Kirkesalmebog og Nynorsk Salmebok som siterer samtlige vers av salmen. Landstads reviderte salmebok har forkortet salmen til åtte strofer, mens Norsk Salmebok utelater strofe fem, syv og ni.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg lå i bånd og fengsel,
du kom med frihets bud,
jeg stod i spott og trengsel,
da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
du tok min skyld på deg,
så blir hva tungt du pløyet,
en evig høst for meg.

Brorsons oversettelse av salmen er egentlig et mesterverk i seg selv. I Brorson bearbeidelse av salmen brukes metaforen brudgommen som et symbol for Jesus. Bildene med brud og brudesal er imidlertid Brorsons egne og finnes ikke i originalen. Han tok med alle ti strofene i sin utgave. Salmen er for øvrig oversatt til nynorsk av vår egen Elias Blix. Etter ham fikk salmen tittelen Korleis skal eg møta og fagna deg Guds Son. Vi finner den i Nokre Salmar, gjengitt i Landstads Kirkesalmebog som nummer 636 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min sjel, nå kan du skrive
det dypt i hjertet inn!
La denne glede drive
igjennom sjel og sinn:
At hjelpen er til stede,
at Jesus selv er her.
Han gir deg trøst og glede!
Han har deg alltid kjær!

Den lutherske kirke har fostret en rekke fremragende sangere etter reformasjonen. Blant disse tilhører Paul Gerhardt uten tvil mestersangeren. ”Her er høyhet, majestet og kraft i uttrykket, forenet med en fattelig og folkelig tone, kristendommens hovedsannheter uttalte med overbevisnings varme og inderlighet, forenet med den dypeste og inderligste følelse. Derfor hører hans salmer til de yndigste duftende blomster i våre salmebøker, og deres kraft er ikke avtatt, deres glans ikke falmet” selv om de i mer enn 350 år ”har vært brukte i kirke og hus, av menighet og den enkelte”, skriver Olafsen i boken Livsbilleder fra Sion.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La aldri deg forskrekke
av dine synders tall!
Nei, Jesus vil dem dekke,
de deg forlates skal.
Han kommer selv, han kommer
og demper all din ve,
han gjør en liflig sommer
av all din trengsels sne.

Salmen munner ut i forventning og håp til Jesu endelige gjenkomst hvor den frelste skare blir hentet hjem til himlens brudesal. Dette danner en harmonisk avrundning av hele salmen med sjelens brudesal i strofe en og Guds evige brudesal i strofe syv. Også uttrykkene du skjønne morgenrøde og vår sol, du klare er kjente og velprøvede motiver som ofte benyttes som et bilde på Jesus.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Til sist når tiden ender,
han feller dom på jord.
De vantro bort han sender,
men frelst blir den som tror.
Ja, kom, vår sol, du klare,
og hent fra støvets dal
ditt folk, din frelste skare,
til himlens brudesal!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 716-724 og 975-976

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur
O. Olafsen: Livsbilleder fra Sion. Molde (1886)