Sjå Jerusalem

Sjå, Jerusalem.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den blant annet i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891. Salmen fikk sin endelige form allerede i 1875-heftet av Nokre Salmar. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 75 med tittelen Seg, Jerusalem. Salmeboken har plassert salmen under ”1. søndag i advent”. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 60. Salmen står ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 17 med seks strofer. Her er salmen plassert under ”Advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, Jerusalem,
sjå, din konge kjem
som ein frelsar logn og tolen
ridande på asenfolen.
Gled deg, du Guds stad,
møt din konge glad!

Sjå, Jerusalem er en adventsalme skrevet til melodien Våk, o sjel og bed. P. E. Rynning oppgir Matt 21, 5-8 og Jes 9, 6 som bibelsk referanse til salmen, mens Anders Ashim skriver at salmen bygger på innoget i Jerusalem og profetiene om fredsfyrsten og om kongeveien i ødemarken.

Vi siterer strofe to (NoS):

Underfull i råd,
sterk i dug og dåd,
evig Gud, sin Faders like,
fredens fyrste i Guds rike –
med det namn han er
helsa i Guds her.

Mens strofe en bygger på teksten fra Matt 21, 5-8, tar strofe to utgangspunkt i profteordet hos Jes 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste”. Dette har Elias Blix kombinert og bygd inn i sin salme på en poetisk og velklingende måte. Og de to bokstavrimene i de to første strofene (konge – kjem, dug – dåd) gjør salmen både rytmisk og musikalsk på en fin måte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fredsam er hans ferd,
fager er hans gjerd.
Sjå, han kjem og byd deg frelsa.
Gå då ut og honom helsa!
Høgt av fagnad kved!
I din Gud deg gled!

Elias Blix benytter kongemotivet i flere av sine salmer. Dette understreker Jesu makt og rike. Men han rir ikke inn i Jersalem på en stridshest. Jesus kommer på et asen: “Sjå, Jerusalem, Sjå, din konge kjem / som ein frelsar logn og tolen / ridande på asenfolen“. Bokstavrimet understreker likevel at det er en konge som kommer. Men han er en fredens fyrste.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gjer då vegen jamn
og velsign hans namn!
Sions stad, syng ut og sanna:
No kjem Jesus! Hosianna!
Lova han som dreg
I Guds namn til deg.

En av evangelietekstene for denne søndagen finner vi hos Joh 12, 1-13: “Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!” Jesus hadde gjort mange tegn og under foran øynene på folk. Mange var begeistret og ville gjøre Jesus til konge. Det gikk ikke slik. Hans krone ble en tornekrone. Jesus kom for å tjene og gi sitt liv til løsepenge for oss. Hans rike var ikke av denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, til deg, til deg
går hans kongeveg.
I ditt hus han heim vil finna,
og ditt hjarta vil han vinna.
Inn din Frelsar bed,
og ditt hus får fred!

Jesu kongevei går inn til folks hjerter. Han vil bli konge i våre liv. Skal han bli det, må han først få være vår tjener. Jesus blir Herrens lidende tjener i Jesaia-boken: “Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom“. (Jes 53, 4-5). Da blir Jesus vår fredsfyrste.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Signa du som kjem
til Jerusalem!
Fredens fyrste frå Gud Fader,
drag du inn i alle stader!
Gjer kvart hjarterom
til din heilagdom!