Syng i stille morgonstunder

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) med tre strofer og i Nynorsk Salmebok (NyS) med fire strofer. I Norsk Salmebok står salmen som nummer 710, mens Nynorsk Salmebok har den som nummer 649.

Vi siterer strofe en (NoS):

Syng i stille morgonstunder,
syng Gud Fader lov og ros!
Sjå han gjer på ny det under:
kallar fram or mørkret ljos!
Sjå hans sol all skapning gyller,
alt med liv og lovsong fyller,
sjå hans kjærleiks smil i sky,
sjå kvar dag hans nåde ny!

Dette er en Blix-salme som i alle fall den eldre garde stiftet bekjentskap med i tidlig skolealder. Det gikk neppe en dag uten av vi begynte morgenen med en salme eller en «høveleg song» som det het. Salmen Syng i stille morgonstunder var helt klart en favoritt. Og denne husker jeg, i alle fall den første strofen. Det gjorde også sterkt inntrykk da jeg i folkehøgskoletiden var vitne til de gamle skolekjempene sang for full hals denne salmen. De hadde så visst ikke bruk for noen sang- eller salmebok. Salmen Syng i stille morgonstunder satt som klistret. Dette kunne de.

Det finnes i alle fall to kjente morgensalmer hos Elias Blix. Det er Sjå dagen sprett i austerætt og Syng i stille morgonstuder fra 1891. Og det er vel liten tvil: Det er Syng i stille morgonstuder som er mest kjent. Wikipedia har Med Jesus vil eg fara, Gud signe vårt dyre fedreland og No livnar det i lundar som de tre mest kjente Blix-salmene. Cyberhymnal nevner fire. Det er Gud signe vårt dyre fedreland, Med Jesus vil eg fara, No livnar det i lundar og Syng i stille morgonstunder. Men salmen Syng i stille morgonstuder må vel nærmest regnes som en klassiker og en av de aller beste salmene Elias Blix har skrevet.

Salmen Syng i stille morgonstuder er hverdagskristendom i praksis. Her innvier Elias Blix dagen med takk og lovsang. Ja, til og med naturen må synge Guds pris. Mørkeret viker plassen for lyset. Morgenens krefter seirer, likesom solen forgyller naturen med sine livgivende stråler. Men det er Gud som får takken og prisen. Naturen er alltid underlagt Gud hos Elias Blix. Solen minner ham om Gud og Kristi soning: ”Sjå hans kjærleiks smil i sky / Sjå kvar dag hans nåde ny!” Blix er på trygg bibelsk grunn.

Vi siterer fra Klag 3, 21-23: «Men én ting legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.

Så godt kjent er strofelinjene ”Sjå hans kjærleiks smil i sky / Sjå kvar dag hans nåde ny” at flere sikkert meg meg har trodd at dette også sto i Bibelen: «Guds nåde er ny hver morgen». Men det står: «Hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen«.

Men parallellen er klar. Blix kunne det gamle testamentet. Han var professor i hebraisk. Det er nok den første strofen i salmen som er mest kjent. Den er også mest generell. Her får vi et godt eksempel på Blix sin lyse kristendomsforståelse. Vi finner ikke så mye akk og ve hos ham. Vel vet han at han er en syndig mann og at han også har bruk for Guds nåde. Men han utmaler ikke dette så mye. Elias Blix sitter trygg i båten selv om det stormer rundt ham. Han er trygg fordi Jesus er ombord.

Vi siterer strofe to (NyS):

Gud si sol lét dagleg renna
yver alle utan skil,
deim som vil hans kjærleik kjenna,
deim som ikkje vakna vil.
Alle vil han til seg draga,
alt han veit so vel å laga.
Gjenom sol og regn i sky
byd han oss sin nåde ny.

Men selv i sine gladeste stunder, klarer ikke Blix å la være å tenke på livets slutt. Det ser ut til at dødsmotivet går i ett med naturmotivene hos ham. Når han synger om soloppgangen, fører tanken ham også videre til livets solnedgang. Flere har pekt på at det trolig har sammenheng med hans barndom. Havet som ga livets utkomme, ble også for noen en våt grav. De levde med livet som gave og livet som tap. Slik er det også i salmen Syng i stille morgonstuder: ”Lær oss, Gud, kvar dag å telja / Sjå, kor snøgt vår livsdag lid.”

Vi siterer strofe tre (NoS, str 2):

Lær oss, Gud, kvar dag å telja,
sjå, kor snøgt vår livsdag lid !
Lær oss livsens veg å velja
medan det er enno tid !
Enn i dag du vil oss kalla,
snart kan mørker på oss falla.
Lat oss, medan det er dag,
fylgja Andens nådedrag !

Døden ligger ofte på lur i Blix sine salmer. Allerede i 1936 gjorde Eivind Berggrav en liten opptelling i Blix-salmene. I omtrent 40 prosent av Blix-salmene fant han også dødsmotivet. Om ikke hele salmen, så munnet det siste verset ut i et eller annet om døden eller livskvelden. Det sammen tendensen vil vi finne om vi teller opp i Norsk Salmebok, sies det. Noen mener at halvparten av Blix-salmene i den nyeste salmeboken, benytter dødsmotivet.

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Gud, som skapte sol og stjerna,
deg me syng vår takk og lov,
at om oss du ville verna
medan me i mørker sov!
Lys og lei oss, ljosens Fader,
til vår sol i gravi glader,
vekk oss så til morgon ny,
dag med solskin utan sky!

Men det er fred over salmene til Elias Blix. Døden kommer ikke plutselig på ham. Han går ikke og haster mot sin siste stund. Men Blix henger heller ikke fast ved livet på en slik måte at døden fyller ham med vemod. Elias Blix lever ut den lutherske kallsetikken her og nå. For Blix ble ikke livsdagen så veldig lang. Han ble vel 60 år gammel. Men han visste hva han gikk til. Derfor vet Blix også at han en gang bak gravens mørke skal vekkes opp til til en dag med solskinn utan sky.