Det folk som sat i mørke natt

Det folk, som sat i mørke natt.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1869. Vi finner den i Nokre Salmar I , fra 1869, under Jol, med syv strofer. I senere utgaver fra 1883 [Nokre Salmer (NoS II), andre utgave] og 1891 [Nokre Salmer (NoS IV), fjerde utgave] er strofe fire sløyfet og salmen er publisert med seks strofer. Den opprinnelige tittelen var Det Folk, som fyrr i Myrker sat mens salmen i den endelige versjonen ble hetende Det Folk, som sat i myrke Natt.

Vi siterer strofe en (NoS IV):

Det folk, som sat i mørke natt
og djupe daudeskugge,
dei såg ei sol i auster spratt
med ljos og liv og hugge.
Dei såg så stor ein dag
eit ljos med ukjent lag
som over jordi rann,
og lyste vidt om land
med sumar og med sæla.

Rynning refererer Jes 9, 2 og følgende som bibelsk referanse til denne salmen. Det stemmer godt overens med innholdet i salmen til Elias Blix. Profeten skildrer Fredsfyrsten som skal komme: «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. De gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg i kornhøsten, som en jubler når hærfang skiftes. For åket som tynget folket, stangen over nakken på det og staven som driveren brukte, har du brutt i stykker som på Midjans dag. Ja, hver støvel som trampet i stridsgny, og hver kappe som er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver«.

Vi siterer strofe to (NoS IV)

Ei stjerna opp av Jakob stig!
Slik var den gamle spådom.
Men mang ei ætt i gravi sig
i venting, von og trå dom.
Dei venta tusen år, då rann
den stjerna klår og tendra dag på jord;
for trufast er Guds ord,
hans lovnad ja og amen.

Elias Blix har til dels gjort store rettinger og forandringer fra 1869 versjonen og opp til 1883 utgaven av salmen sin. Opprinnelig går strofe en slik: “Det Folk, som fyrr i Myrker sat / Og Daudens djupe Skygge / Og sukkad i den lange Natt / So saart um Ljos og Hygge / Dei saago braadt ein Dag / Med ukjent herlegt Lag / Ei Morgonstjerna rann / Som lyste vidt um Land / Med Sumar og med Sæla”. Det er tydelig at Blix kjente behov for å bytte ut Morgonstjerna i strofe en med Ljos for å få variasjon og ikke gjenta seg selv. Stjernen kommer igjen i strofe to som er slik i sin opprinnelige form: ”Det Stjerna var av Davids Hus / Som helge Feder sago / Men Davids Hytta fall i Grus / Og Federne alt largo / I Gravom tusund Aar / Daa rann den Stjerna klaar / Og tendrad Dag paa Jord / For trufast er Guds Ord / Hans Lovnad Ja og Amen”. I 1883 versjonen av salmen er Det Stjerna var av Davids Hus byttet ut med Ei Stjerna upp av Jakob stig! ”En stjerne som stiger opp fra Jakob” er en gammel profeti om Jesus: ”Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel …” (4. Mos 24, 17).

Vi siterer strofe tre (NoS IV):

Sjå, hyrdingar ved Betlehem
si hjord om natti gjæta.
Då skin eit ljos, ein engel kjem
og syng med himmellæta:
“Eg ber ei tidend glad:
I Davids fedrastad
er fødd ein frelsarmann,
de teiknet kjenna kann:
Han linda ligg i krubba.

Et annet skriftsted, som Rynning videre oppgir som bibelsk referanse til denne salmen, er Luk 2, 15 og følgende vers. Vi finner beretningen om gjeterne på Betlehemsmarkene julenatt bla i Luk 1, 15-20: «Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem«.

Vi siterer strofe fire (NoS IV):

Så lat oss med dei hyrdingom
til Jesu vogga ganga
og giva honom hjarterom
og hjartehugnad fanga!
Der vert vår saknad stild,
der finn me fred og kvild,
der få me ljos og liv
som daudeskuggen driv,
der ser me Jakobs stjerna.

En kan undre seg over hvorfor salmen Det folk, som sat i mørke natt ikke kom med i Landstads reviderte salmebok (LR), skriver Egil Elseth. Både liturgisk og rent kunstnerlig vil mange hevde at denne salmen er mye bedre enn julesalmen Fordom til fedrene so jamt (LR 127), forteller han videre. Men vi kan ikke helt være enig i kritikken av denne siste salmen. Den er mer enn en “tørr parafrase over epistelteksten”. Det eneste vi finner av direkte sitat er: “Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.” (Heb 1, 1-2), delvis ”Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.” og ”For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det også står: Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn”. Her avslutter LR salmen med ”Son min, i dag eg deg fødde!” Men ”tørr” blir vel aldri Skriften heller?

Vi siterer strofe fem (NoS IV):

No er det ende på vår sut
no vert det fred og fagnad.
For Herren sjølv oss løyste ut
av daudens mørke lagnad.
Nå er vår Frelsar fødd,
og ormen sunder trødd
som såra illt vår hæl.
Nå Adams ætt er sæl.
Nå er der fred på jordi.

Derimot deler vi Elseth’s syn på at salmen Det folk, som sat i mørke natt er en bedre kunstnerlig utformet salme enn Fordom til fedrene so jamt. Selv om salmen er den aller første julesalmen som Elias Blix skrev, inneholder den mange av de særtrekk som han senere skulle bli så kjent for. Det gjelder både bokstavrim, enderim og det rike bildespråket som vi finner i Blix-salmene. Og sluttstrofen er en juvel som hever kvaliteten på salmen. Det var heller ikke lenge etter jul, en mannsalder senere, at Elias Blix fikk hjemlov. Han døde 17. januar 1902.

Vi siterer strofe seks (NoS IV):

So vil eg deg, min Frelsar kjær,
med gledesongar fagna,
til dess min siste time slær
og songen her må tagna.
Kom då, du Jakobs sol,
og lys meg heim til jol
opp i din himmelstad!
Der skal eg sæl og glad
deg utan ende lova.

Kilder:

Bibelen (2005)

Egil Elseth (1989), s. 116-121
Reidar Djupedal (1968), s. 33-34
P. E. Rynning (1967), s. 46

Anders Aschim BlixBlog
Hele salmen i originalversjon