Med Jesus vil eg fara

Med Jesus vil eg fara.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 505. Her står den sitert med fem strofer. Salmen er plassert under «5. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe en (LR):

Med Jesus vil eg fara
På livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara
Alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra,
Det er mi største ros
Hans fylgjesvein å vera
Og vandra i hans ljos.

I tidsrommet 1869-1875 ble det utgitt anonymt tre hefter med nynorske salmer i Norge. Salmer som «No koma Guds englar», «No livnar det i lundar», «Jesus du er den himmelveg» og «Med Jesus vil eg fara» ble alle til i denne perioden. Mannen bak salmene var Elias Blix. Han var født i Gildeskål i Nordland i 1836 og tok lærereksamen i Tromsø i 1855. Etter å ha praktisert som lærer i noen år, flyttet Blix til Kristiania (Oslo) hvor han ble cand. teol. i 1866.

Vi siterer strofe to (LR):

Min Jesus, sannings stjerna,
Lys upp min myrke veg!
Mitt hjarta vil so gjerna
Få fylgja etter deg.
Du lyser enn i verdi
Som fyrr frå Betlehem.
Ver du mitt ljos på ferdi,
Til heim med deg eg kjem!

Elias Blix ville bli prest og sommeren 1866 reiste han opp til hjemstedet til Gildeskål. Her besøkte han slekten sin, men også presten på stedet, Hans Henrik Daae. Det skulle han kanskje aldri ha gjort. Presten hadde hørt at Blix brukte nynorsk og kanskje også at han hadde vanket i radikale kretser rundt Aa. O. Vinje og Døleringen. Offisielt het det at Daae ikke likte at bondegutter gikk embetsmenn i næringen. Blix ble nektet å tale i høymessen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Min Jesus, gjævast givnad,
Min eignalut og skatt!
I all min gang og livnad
Meg støtt for augo statt!
Som vesle blomen trugen
Ser upp mot sol og dag,
Til deg så vender hugen,
Til deg kvart andedrag.

Blix tok dette avslaget svært tungt. Det ble ingen prestegjerning på ham. Likevel tok Elias Blix eksamen i det praktisk teologiske seminaret i 1868. Men han kom aldri tilbake til Nordland. Med unntak av to studieår i Tyskland (Leipzig) og et ½ år i Sverige, bodde Blix i Kristiania resten av sitt liv til han døde i 1902.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min Jesus, Sarons lilja,
Bløm fagert upp i meg!
Lat ingenting meg skilja
Og riva burt frå deg!
Du vintre i Guds hage,
Min kjære Herre Krist!
Unn ogso meg den lage
Å veksa som din kvist!

Men Blix skulle sette store spor etter seg i norsk åndsliv og kirkehistorie. Han ble universitets-stipendiat i 1873, tok doktorgrad i 1876 og ble tilsatt som professor i hebraisk ved Universitetet i Kristiania i 1878. Dessuten var han kirkestatsråd i årene 1884-1888. Elias Blix fikk innført nynorsk i skolen og det var i hans statsrådstid at «jamnstillingsvedtaket» ble vedtatt som norsk lov. Her ble nynorsk og bokmål likestilt som opplæringsmål i skolen.

Men det var nok på to andre områder at Elias Blix skulle bli mest kjent: Som salmedikter og som bibeloversetter. Blix oversatte Romerbrevet og Johannes-evangeliet til nynorsk. Dette var pionerarbeid. Romerbrevet regnes som en av det vanskeligste skriftene i Bibelen å oversette. Dessuten inneholder Johannes-evangeliet mange teoretiske begreper som skulle finne sin form på landsmål. Mattias Skard oversatte de andre skriftene i NT og i 1889 kunne de legge frem en fullstendig oversettelse av NT på «norsk folkemål» (nynorsk).

Men Elias Blix skjønte snart at han også måtte gi seg i kast med GT. Utover i 1880-årene oversatte han de 53 første Salmene i Bibelen til nynorsk. Men helsen sviktet og andre tok over. Det ble biskop Hognestad som fortsatte arbeidet og i 1904 var hele Salmenes bok oversatt til nynorsk fra hebraisk. Hele den norske Bibelen var ferdig oversatt til nynorsk i 1921. Det kan trolig ikke sterkt nok understrekes hvor viktig det er for et folks religiøse liv, at nasjonen har Bibelen oversatt til sitt eget talemål.

Men det spørs om ikke salmene til Elias Blix på nynorsk har betydd like mye for folk. «Med ein viss rett kan ein seia at det var Landstad og Blix som fullførte reformasjonen i Noreg,» skriver Egil Elseth i boken sin om Elias Blix. De la grunnlaget for evangelisk salmesang som menigheten kjente seg hjemme i, skriver han videre.

Den første samlingen med nynorske salmer kom ut i 1869 og fikk tittelen Nokre Salmar. Den bestod av 13 salmer og ble gitt ut anonymt. I 1870 fulgte Blix opp med enda en samling i Nokre Salmar II. Også denne var anonym. Siste anonyme samling med nynorske salmer var Nokre salmer III som kom ut i 1875. Her finner vi kjente og kjære salmer som «No livnar det i lundar», «No koma Guds englar», «Med Jesus vil eg fara», «Når soli bak um blåe fjell» og «Jesus du er den himmelveg».

Vi siterer strofe fem (LR):

Du til di grein meg sette
Alt i min fyrste vår,
Med livsens dogg meg vætte,
Gav sol og signa år.
Du vil og vokster gjeva
Alt til min siste slutt,
Lat meg i deg få leva,
I deg få anda ut.

Med sin Kristus-sentrering ble salmen samtidig også et program for livet til Elias Blix. Salmen er enkel og folkelig, men hos Blix var det samsvar mellom liv og lære. Elias Blix var nok et produkt av gammeldags oppdragelseskristendom i beste mening. Og de toneangivende teologene i Blix sin studietid, var Carl Paul Caspari og Gisle Johnson. Johnson var den rett-troende pietisten. Caspari var forskeren og vitenskapsmannen trygt forankret i luthersk ortodoksi. Sammen med sin venn og kollega fikk han mye å si for norsk kirkeliv i luthersk ortodoks retning.

Bibelkritikken som satte inni på slutten av 1800-tallet, ser ikke til å ha virket inn på Elias Blix. Da Caspari døde i 1892, ville myndighetene at Blix skulle overta hans professorat i gammel-testamentlig teologi. Blix sa nei, men han lovte likevel å vikariere i 4 år fra 1892 før Simon Michelet overtok i 1896. Kanskje ville ikke Blix slippe de nye radikale ideene innover seg heller. Han stod fast ved det gamle:

Med Jesus vil eg fara
På livsens ferd i lag.

Salmen «forener gleden ved livet med evige mål.» (Salmer og skjebner, 1994):

Lat meg i deg få liva,
I deg få anda ut!

Dette er arven fra Elias Blix:

Min Jesus, Sarons lilja,
Bløm fagert opp i meg!
Lat ingen ting meg skilja
Og riva bort frå deg!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Nynorsk Blix-blogg