O du min Immanuel

O du min Immanuel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 368 med fire strofer. Salmen står plassert under «Takk og tilbedelse». Hos Landstad finner vi den i Landstads reviderte salmebok som 62 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 79. Også i Landstads salmebøker er salmen sitert med 4 strofer. Begge salmebøkene har plassert salmen under temaet «Til slutning». Melodien er en norsk folketone fra Bratsberg i Trøndelag.

Vi siterer strofe en (NoS):

O du min Immanuel,
hvilken himmelglede
har du gjort min arme sjel
ved din purpurvæte!
Fienden tenkte den var fast,
men hans onde snare brast.

Den norske versjonen er ganske trofast mot originalen som også er på fire strofer. Salmen tar utgangspunkt i navnet Immanuel. Det hadde derfor kanskje vært naturlig å plassere salmen under advent eller julen i salmeboken. Immanuel betyr «Gud er med oss». Men «julens dikter» dveler ikke så mye ved Jesu fødsel i denne salmen. Brorson går videre til frelsen og til dens betydning i våre liv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er i min Faders skjød,
har i himlen hjemme.
Der er ikke synd og død
mere å fornemme.
Arven får jeg visst og sant,
har den Hellig Ånd til pant.

I Matteusevangeliet får vi høre om at Maria er blitt gravid. Josef er fortvilet for han var bare forlovet med Maria. Han ville derfor skille seg fra henne i stillhet. Men slik gikk det ikke. Josef fikk englebesøk: Du skal få en Sønn. Ham skal du kalle Jesus, «for han skal frelse sitt folk fra deres synder», sa engelen. Bakgrunnen fra GT var en gammel profeti fra Jes 7. 13-14. «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud«. (Matt 1,18–23).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud skje lov for dag som går,
og for den som kommer!
Dermed har vi jubel-år,
evig, evig sommer,
da det siste morgenskjær
er oss, halleluja, nær!

Dette er derfor en salme om Guds omsorg. Gud er med oss. I salmen er dette understreket ved aalle ordene som handler om glede. I tillegg til «purpurvæte» møter vi kjente og kjære ord og begreper som himmelglede, Faders skjød, himlen hjemme, arven, jubelår, evig sommer, siste morgenskjær, gledeståre og harpelyd. Til og med salmistens død er fylt med glede. Gud er med oss fra vugge til grav. Derfor vil vi også i evighet prise ham i takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Opp, min sjel, til sang og fryd,
flyte gledeståre!
Hver en puls med harpelyd
klinge til min båre!
Du som for oss kalken drakk,
Jesus, deg skje evig takk!