Våkn opp du som sover

Våkn opp du som sover.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 103 med fem strofer. Originaltittelen er Vaagn op, du som sover. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 77, mens vi i Norsk Salmebok (NoS) finner den som nummer 15 med fem strofer under ”Advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde,
Krist lyser for deg!
Opp, ser du ei dagen som stråler og gløder
med lys på din vei!
Nå sov ikke lenger,
snart over deg henger
en mørkere natt,
om straks du ei favner din skatt!

Salmen er kommentert av en rekke salmekjennere av både nyere og eldre dato. Salmelid skriver et dette er en kjent adventsalmen av M. B. Landstad, mens Stene beskriver salmen som en kombinasjon av vekkelsestonen og frelsesforkynnelsen. Elseth skriver at Landstad med denne salmen motbeviser det noen hevdet, at mennesket ikke hadde behov for omvendelse, mens Blom Svendsen holder denne salmen frem som en stor salme av Landstad. Både de lyse tonene ved kristenlivet og de mørke og tunge dagene får være med å farge denne salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

I jorderiks daler hvor tåkene henger,
og kinnen er våt,
der lyder så ofte de sørgende strenger
av sukk og av gråt.
Å, hør disse toner
om verdens forsoner,
om seier og fred!
Vår Herre er kommet her ned!

Landstad får frem budskapet på en meget virkningsfull måte i sin salme med kontrastene mellom liv og død, lys og mørke, dag og natt og sukk/gråt og seier/fred. Det finnes bare to veier og to utganger fra dette livet. Den som ikke våkner opp, vil snart oppleve en enda mørkere natt. Han maler rikig nok ikke dette ut med veldig sterke penselstrøk. Men det er likevel liten tvil om at det er fortapelsen Landstad her snakker om. På den lyse siden finner vi de som lytter til det glade budskap om forsoningen i Jesus Kristus. Vel opplever de både sorg og tårer her i dette livet, men Gud vender det til sist til seier og fred.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I jorderiks daler hvor tornene sårer,
er tungsomt å gå.
Der lengter så mange med sukk og med tårer
til freden å få.
Nå stanse du tåren,
Guds glede med våren
i Kristus vi har.
Stå opp, du som sover, vær snar!

Vi ser også at Landstad i denne salmen benytter seg av en variant av ”pilegrimsmotivet”. Astri Bjørnå beskriver det i sin utmerkede masteroppgave fra 2011 som ”tåkedalsmotivet”. I ”jorderiks daler” finner vi både torner som gir oss blodige sår og tåke som hidrer oss i å se klart. Dette er symptomatisk for den troendes vandring på denne jorden. Vi møter både savn, sorg, tvil, anfektelse og fristelser her i denne verden. Men Gud vi til slutt utfri oss fra alle vansker så sant vi holder oss til ham: ”Nå stanse du tåren / Guds glede med våren / i Kristus vi har / Stå opp, du som sover, vær snar!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lukk opp dine øyne og løft dem til himlen,
se, dagen er her!
Å, gled deg som barnet, og bland deg i vrimlen,
for Herren er nær!
Hvor syndene tynger,
i dagningen synger
på fuglenes vis
de ventende sjeler Guds pris!

En av de gamle episteltekstene for denne søndagen var hentet fra Rom 13,11- 14: ”Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning. La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse. Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.” Vi ser klart at disse tonene også får klinge med i Landstads salme, men åpningsordene er hentet fra Ef 5, 14: ”Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.” I tillegg finner vi bilder hentet fra Salme 84 i Bibelen: ”Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse.” (Salme 84,7) (1930-utg). Det er også paralleller til Salme 23: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» (Salme 23, 4). Og det er Jesus som er verdens sol og frelser: ”Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” (Joh 14, 6).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, Gud være lovet for dagen som skinner
fra himmelen ned!
Nå sannheten, veien og livet vi finner
og vandrer med fred.
Lys for oss, o Kriste!
La aldri oss miste
ditt ledende spor,
din nådes det lysende ord!