Da det nå var blitt morgen, samledes hele rådet, alle yppersteprestene, de skriftlærde og folkets eldste, og holdt råd imot Jesus for at de kunne drepe ham. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte og sa: Er du Messias da si oss det!
– Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, tror dere det ikke; og om jeg spør, svarer dere ikke. Men fra nå skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer.
Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det; jeg er det. Da sa de: Hva skal vi mer med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn. Og hele hopen sto opp, bandt Jesus og førte ham fra Kaifas til borgen og overga ham til landshøvdingen Pilatus. Det var tidlig på morgenen.
Luk 22:66-23:1; Matt 26:64; 27:1; Mark 15:1; Joh 18:28
Da Jesus vitnet for Det høye råd om at han var Guds Sønn, brøt de ut: «Hva skal vi mer med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.»
Hvor sant dette er! Jesu vitnesbyrd om seg selv er fullstendig klart. Her skal intet legges til. Hele vår stilling til Kristus skal nå avgjøres på om vi vil tro det eller ikke. På grunnlag av dette skal han mottas eller forkastes. Enten er han den han sa seg å være: Guds Sønn, vår Frelser, som døde og sto opp for oss og som også skal komme igjen for å dømme levende og døde, eller så var han en svermer og en forfører.
Jødene trodde ham ikke, derfor forkastet de ham. Tror du ham? Eller forkaster du ham?
Salig er du om du tror, for han talte sant. Det skal enhver få se den dag han kommer igjen. Men da er det for sent å komme til tro på ham.
Det er på Jesu ord troen eller vantroen avgjøres, og ikke på noe annet. «Troen kommer ved Kristi ord.» Rom. 10:17. Men de vantro «snubler ved sin vantro mot ordet». 1 Pet. 3:8. Ved Jesu ord og vitnesbyrd skiller troen seg ut fra vantroen. «Hva skal vi mer med vitnesbyrd?» roper vantroen i forferdelse over Jesu ord, og forkaster dem. Dette er å spotte all sunn fornuft! sier man. Og det er visst den verste gudsbespottelse det moderne menneske kjenner.
«Hva skal vi mer med vitnesbyrd?» roper troen. Jesus har sagt det, det er nok. «Jeg tror det, skjønt jeg fatter ei – -». Tro og vantro avgjøres på Kristi ord. Og vår evige skjebne avgjøres igjen på vår tro eller vantro.
Den som tror på Sønnen, har evig liv, men den som ikke vil tro Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham. Joh. 3:36
Du skulle takke ham av et fullt hjerte, du som har fått troen på Jesus Kristus. Og du som ikke tror, skulle rope og be ham om å gi deg troen på ham, så du kan bli frelst.
