Be the change you want to see in the world! Eller på norsk: Vær forandringen som du vil se i verden. Disse ordene kan man finne på mang en plakat som er ment å være motiverende. Det er ikke mange ting som gjør meg mer motløs enn det sitatet der. Har du prøvd å forandre verden? Har du lyktes? Har du utgjort en forskjell og bidratt til at verden har blitt et bedre sted?
Klimaet er i endring og det er et tema som vies en særskilt stor plass i nyheter og rundt middagsbordene i disse dager. Greta Thunberg seilte til New York for å stille alle verdens ledere til ansvar. Dette barnet (hun er jo bare et barn!) har 6,5 millioner følgere på instagram og gjør hva hun kan for å forandre verden.
Jeg føler på avmakt. Jeg kildesorterer og tar buss, men utgjør jeg en positiv forskjell for moder jord? Jeg må nok svare nei. I tillegg har jeg har bare en håndfull følgere på sosiale medier, og ikke fortjener jeg flere heller. Men la oss ikke spore av, det er ikke det jeg vil snakke om.
Jeg håper du prøver å stille opp for planeten. Jeg velger å tro at du prøver å være et så godt menneske som mulig. Jeg håper du ser din nestes nød og sorg, og at du bryr deg. Nå som jeg særskilt tenker på klimasaken, håper jeg at du er ditt forvalteransvar bevisst og lever slik du tenker det er best både for deg, dine nærmeste, andre mennesker rundt deg og resten av skaperverket.
Du bryr deg nok om planeten, du også. Men er du god nok? Sannsynligvis ikke. Du prøver sannsynligvis ikke hardt nok, du tenker sannsynligvis ikke nok på kommende generasjoner i ditt forbruk og du spiser sikkert alt for mye kjøtt. Klimadebatten er høyaktuell, kloden har feber. Ressursene er ujevnt fordelt i verden og slitasjen er alt for høy på jorda vår. Alt er trist og litt dumt, men kommer vi oss ut av situasjonen vi har havnet i?
Folk streiker og brøler for klimaet. Engasjement for klimaet er høyaktuelt og om du ikke engasjerer deg, bør du skamme deg. Vi leser om kjøttskam, flyskam, klimaskam og en allmenn forbruksskam. Jeg forstår det verdslige skambegrepet til å være noe i nærheten av det vi kristne kaller synd. Forskjellen er imidlertid at den kristnes definisjon av synd er et brudd mot Guds vilje mens den verdsliges definisjon av skam er å gjøre imot planetens beste, etter hva jeg forstår.
Den verdslige lovtavle dømmer deg på alle punkter. Skyldig, skyldig, skyldig. Du er ikke god nok, du, og da har vi ikke engang begynt å snakke om de bibelske levereglene eller hvor lite tid vi setter av til Gud.
En sekulær lovforkynnelse ser ut til å bli mer og mer populær, både på individnivå og globalt sett. Kort oppsummert er vi ikke gode nok. Ikke du, ikke jeg og ikke hele menneskeheten. Ikke klarer du å senke klodens stigende gjennomsnittstemperatur men det aller mest fordømmende er kanskje at du ikke engang prøver helhjertet nok, for du vil vel ikke gå ned i levestandard? Du vil vel ikke betale mer for varer og forbruke mindre? Bytte ut bilen med sykkel og droppe sydenturen? Jeg minner om at Paulus sukket over sin egen manglende vilje til å gjøre det gode: Det gode som jeg vil gjøre, det gjør jeg ikke, om enn det handlet om noe helt annet fremkomstmidler eller reiser. Men Paulus var heller ikke god nok, selv om han var en veldig nobel og nidkjær mann.
Klimabevegelsen kommuniserer tydelig at vi ikke er gode nok, og jeg sier ikke at de tar feil. Jeg tar i det hele og store ikke stilling til noen politiske påstander i denne artikkelen. Jeg vil bare minne deg om en ting, og nå trenger jeg at du spisser ørene: Du kan ikke forandre verden. Hylekoret har rett i at du ikke er god nok. Klimaaktivistene mangler fremtidshåp. Du klarer ikke å gjøre verden til et bedre sted, du er et bittelite ubetydelig menneske som ikke gjør mer godt enn ondt og som sliter mer på planeten enn du tilfører den. Men ikke stopp å lese nå, er du grei!
Den gode nyheten, evangeliet, er at du er for sent ute! Jesus Kristus har forandret hele skapelsen én gang for alle da han sa JA til å ikle seg menneskeskikkelse og gå inn under samme kår som oss. Han tok på seg all vår smerte og er prøvd i alle ting, men uten synd. Den udødelige Gud gikk i døden for å frelse syndere (og blant dem er jeg den største). Denne verdens fyrste, den onde, ble kastet ut. Jesu død snudde opp-ned på alt som eksisterer. Relasjonen mellom Gud og mennesker ble gjenopprettet.
Et talende bevis på dette er forhenget inn til det aller helligste i templet, det stedet hvor Gud bodde og som var så hellig at ingen andre enn øverstepresten med sitt årlige syndoffer kunne tre inn. Forhenget var veldig tykt, veldig bredt, veldig pent og veldig langt. Da Jesus ga sitt liv for oss, revnet forhenget som skilte oss fra Gud. Vår kjærlige, himmelske Far reiv opp døra, helt bokstavelig! Gud sprang sine bortkomne barn i møte så snart synden var sonet og Jesu favn kunne aldri vært mer åpen enn det den var på korset; Jesus døde ikke med armene hengende nedover eller i kryss over brystkassen. Jesus døde med favnen vid åpen, mot deg.
[Jesus] avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. Kol 2:15
Verden roper at du ikke har lykkes og at du ikke er god nok. Bibelen sier at Jesus var og er god nok og at du er Guds utvalgte, hellige og elskede! (Kol 3:12)
Mange populærvitenskaplige artikler skriver innstendig om at medisinen mot den jordiske skammen er at du må gjøre så godt du kan og si til deg selv at du er god nok. Egentlig tror jeg de selv også forstår at det ikke spiller så stor rolle hva vi sier til oss selv hvis det ikke er sant. Bibelen erklærer at vi er falne syndere som ikke en gang er født med en god vilje. Vi bekjenner vår synd hver eneste søndag, og forhåpentligvis også i daglig bønn.
Det slutter imidlertid ikke der, som det gjør i verdens regime: Jesus har gjort alt. Han har oppfylt loven som den Hellige Gud krevde at vi skulle leve etter. Jesus viste omsorg til hver eneste stakkars han møtte. Han rakte syndenes forlatelse til falne. Han gråt med de sørgende. Han formante med visdom og kjærlighet. Han ba. Han reparerte relasjoner. Han la hendene på de syke og til sist åpnet han himmelrikets porter for oss. Jesus var og er god nok, både for Gud og for oss.
Gud Fader, som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. Rom 8:32-34
Dine ønsker og dine eventuelle forsøk på å forandre verden er edle i seg selv men de kommer for sent. Verden er allerede forandret og «reparert» selv om vi ikke kan se det. Slangens hode er knust, han som er kilden til alt det onde. Denne onde slangen spyr fremdeles ut sin avskyelige gift på mange forskjellige måter men han er overvunnet og det onde som vi opplever i dag, om enn overveldende og lammende, er kun djevelens giftige dødskramper.
Kloden med sin feber skal forgå en dag, men vi har et uforgjengelig håp. De som hører Guds ord og tror ham som har sendt Jesus, har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (Joh 5:24) Når vi hører om isbreer som smelter, må vi huske på at jorden ikke er vårt evige tilholdssted og at vi først og fremst skal sette vår lit til Gud.
Kan vi ikke gjøre noe som helst godt for verden da? Jo, absolutt! Tro på Jesus og lev i ham. La all din ferd være i Jesu navn. Lev et ærlig liv som er til det beste både for mennesker og det øvrige skaperverket. Ta vare på miljøet (om du trodde jeg ikke mente at det var så viktig, vil jeg presisere at det er det). Gjør så godt du kan, men ikke sett din tillit til det. Hvil i Jesus.
Du som tror på Jesus er nemlig allerede forandret. Gud har gitt deg et nytt hjerte, en hellig vilje til å forsvare de stemmeløse omkring deg, til å gå en ekstra mil og til å stelle så pent du kan med planeten. Du som tilhører den korsfestede og triumferende, oppstandne mesteren og frelseren er kalt til å leve i hans lys, for han er lyset. Du har blitt forandret, uansett om du er vokst opp i et kristent hjem og alltid vært kristen eller om du har opplevd en omvendelse. Vi kan alle avgi samme svar på spørsmålet om når vi ble frelst: Det ble jeg for snart to tusen år siden. Da ble jeg og hele verden slik vi kjenner den fullstendig forandret.
Du kan avvise den verdslige loven. Du trenger ikke å forandre verden, du kommer for sent. Kristus har allerede gjort det. Og nå, som frimodige og frelste sjeler, kan vi gjøre en aldri så liten innsats, for hverandre så vel som for miljøet. Ikke for å bli fri men fordi vi er satt frie til å tjene Gud og vår neste, samt å forvalte kloden på best mulig måte.
