Og omkring en time etter stadfestet en annen det og sa tillikemed dem som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo en galileer, og ditt mål røper deg. En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham? Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske dere taler om. Og straks mens han ennå talte, gol hanen annen gang.
Og Herren vendte seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og Peter tok det til hjertet, gikk ut og gråt bitterlig.
Luk 22:59-62; Matt 26:73-75; Joh 18:26; Mark 14:71-72
Fall-loven i naturens verden heter tyngdeloven. Det kan være en hard lov. Det vet den som har falt og forslått seg. I åndens verden er det også en fall-lov. Den kalles «syndens og dødens lov». Rom. 8, 2. Navnet sier oss at det er en lovbunden sammenheng mellom synd og død. Vi kan med rette tale om en kjedereaksjon her. Den ene synden utløser den andre, og slik går det trinn for trinn fra synd mot død.
Vi kan finne flere slike trinn i Peters fall. Det begynte med hovmodig selvsikkerhet. Og derfra falt han snart til sløvhet, så han forsømte å våke og be. Det neste trinn heter selvrådighet – han grep til sverdet for å forsvare Jesus med det. Derfra til redd usikkerhet, så han fulgte Jesus på avstand. Dette førte ham inn i motstandernes leir i en tilstand der han var helt uskikket til å stå for et angrep. Og så falt han tre ganger i fornektelse, grovere for hver gang.
Forslått og elendig havnet Peter nede på fornektelsens tredje trinn. Men der sto Jesus for å stanse ham og tilby oppreisning. Og Peter lot seg stanse. Derfor unngikk han å falle ned i den samme avgrunn som Judas.
Det var Jesu milde blikk som dro Peter bort fra syndens stup. Da han møtte det blikket, tok angerens bitre gråt ham. Senere da han gikk i anfektelsens mørke, fikk han oppmuntrende ord fra Jesus som sa at Mesteren ennå regnet med ham. Og snart etter fikk han et personlig møte med sin Frelser til full og hel oppreisning.
Hvor godt det er at Jesus alltid er den samme.
Også i dag ser han etter den disippel som faller, for å stanse ham og reise ham opp igjen. Var ikke han slik, ville vi aldri nå vel gjennom denne verden.
