I løpet av det siste året er 1. Johannesbrev den boken i Bibelen som har kommet til å bety mest for meg i mitt kristne liv. Noe som jeg har festet meg ved og som jeg liker ved brevet, er at Johannes forklarer hvorfor han skriver det han gjør. Det er ikke bare for å få sagt noen fine ord eller for å vekke gode følelser som han skriver. Nei, han har en hensikt med budskapet. Han skriver for at ordet skal gjøre noe med tilhørerne. Budskapet skal føre til noe. Om Guds ord får virke i våre hjerter, leder det til noe godt.
Den tredje gangen Johannes forklarer hvorfor han skriver som han gjør, er i kapittel 5 vers 13:
Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 1 Joh 5:13
Gud vil ikke at vi skal være usikre på om vi er frelst. Det er ingen god eller ydmyk tilnærming å svare «jeg vet ikke» på spørsmålet om du er et Guds barn.
Én av grunnene til at Johannes skriver det han gjør, er for at de som tror på Jesus skal vite at de eier evig liv. Frelsesvisshet er noe vi skal ønske oss, be om og strebe etter. Jeg tror at brevet i sin helhet kan hjelpe oss å få frelsesvisshet, og det at Johannes skriver dette verset helt i slutten av brevet, kan kanskje være en sammenfatning av brevets hovedpoeng.
Én av grunnene til at brevet blir skrevet er for at vi som tror på Jesus skal være trygge på hvem Jesus var og at vi kan stole på det Han har gjort.
For meg har spesielt versene som står i tilknytning til vers 13 blitt veldig oppbyggelige og trøstende med tanke på hva jeg kan basere min frelse på og hvor jeg kan ha min visshet:
Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1 Joh 5:9-12
Her skriver Johannes om vitnesbyrd. Et vitnesbyrd er når man løfter fram noe av det som man selv har opplevd.
Mitt kristne vitnesbyrd er det jeg forteller videre av mine erfaringer og opplevelser. Det kan være noe jeg har lest i Bibelen, et bønnesvar jeg har opplevd eller andre ting jeg har fått åpenbart av Gud.
Å vitne er å fortelle om det man har sett og hørt. I en domstol der vitner forteller, må man alltid gjøre en bedømming av hvor troverdig vitnet er. Kan vi tro på vitnet? Er vitnet til å stole på eller bør vi forkaste vitnesbyrdet?
I teksten står det om Guds vitnesbyrd. Gud forteller altså noe til oss som Han har sett, noe som Han har erfart. Han har et vitnesbyrd som han vil dele med oss. Det står at Guds vitnesbyrd er at Han har vitnet om sin Sønn.
Da Jesus døde på korset, så det for mennesker ut som at en mann døde i en romersk henrettelse. Vi vet at det var mange spesielle ting som skjedde omkring den tiden da Jesus ble korsfestet, men hele virkeligheten av hva som skjedde på korset, så bare Gud.
Gud så at Jesus sonet for hele verdens synd på korset.
Gud så at Jesus helt og fullt betalte den prisen som vi ikke kunne betale.
Gud selv opplevde at Jesu død på korset var tilstrekkelig for at du og jeg skulle få ha fellesskap med Ham.
Gud så at de som tror på Ham, kan kalle seg Guds barn med rette på grunn av Jesu frelsesgjerning og de eier et evig liv.
Alt dette har Gud sett og det vil han dele videre til meg og deg. Det er Guds beskrivelse av den virkelighet som Han har sett, den sanne virkeligheten.
På bakgrunn av dette er jeg nødt til å spørre meg selv: Er Gud troverdig? Det står at den som ikke tror på Gud, gjør Ham til en løgner. Frelsesvisshet handler altså ikke om at jeg skal ransake meg selv for å bli sikker på at jeg er et Guds barn. Spørsmålet blir isteden: Stoler jeg på det Gud sier? Tror jeg på at det som Gud sier virkelig er sant, eller tror jeg at Han har tatt feil i vitnesbyrdet sitt?
Troen vender blikket bort fra oss selv og over til Jesus. Frelsen min står og faller på Jesus. Hvis det som Jesus gjorde ikke var sant, ville jeg ikke hatt noen sjanse. Men hvis det som Jesus har gjort virkelig er tilstrekkelig, hvis Hans utsagn «Det er fullbrakt» stemmer, ja da er jeg virkelig frelst.
Vi får legge hele vårt håp til at Guds vitnesbyrd om Jesus er sant, og like sikre som vi er på at Gud ikke er en løgner, så sikre kan vi være på at vi eier evig liv når vi holder fast ved Jesus.
Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.
