Forrige søndag var teksten som ble talt over i mange kirker og bedehus i Norge om den blinde mannen utenfor Jerikos murer som fikk hjelp av Jesus. En fantastisk fortelling på mange vis.
Ett av de viktigste budskapene i teksten er spørsmålet fra Jesus; Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Tenk at Jesus spør ham om dette. Det er åpenbart at synet betyr noe for mannen og Jesus kjente uansett alle ting, også annens hjerte, så det kunne han vite på forhånd. Likevel får han spørsmålet. Slik er Jesus i dag også. Han som er Gud, universets skaper og opprettholder, spør deg i dag; hva vil du jeg skal gjøre for deg?!
Spørsmålet brøyter seg vei inn til hjertet ditt midt i din ensomhet, skam, skuffelse og i dine sår. Det er godt å ha med Jesus å gjøre. Han spør hva han kan gjøre for deg.
Samtidig er det noe som er blitt enda større for meg i dette. Det er handler om det Jesus ikke har spurt meg om. Som menneske trenger jeg å bli møtt og sett. Jesus møter meg, akkurat som denne blinde tiggeren, midt i mitt liv. Det er fantastisk å bli spurt om hva jeg trenger av ham. Likevel er det altså noe som jeg er glad han aldri har spurt meg om. Hvis det var opp til meg hadde jeg nemlig aldri spurt ham om det.
Det handler om min sjels tilstand overfor Gud. Bibelen forteller oss at vi mennesker, i oss selv, er åndelig døde. Det betyr blant annet uten evne til å tilegne oss åndelig liv og den rettferdighet og hellighet som et fellesskap med Gud selv naturlig nok ville kreve. Særlig de første kapitlene i Romerbrevet forkynner klart at vi er skilt fra Gud og at vi mangler hans herlighet.
Vår redning ligger i hva Gud har gjort for oss i Jesus Kristus da han lot den evig gode og rettferdige, Guds egen sønn, dø en stedfortredende død på korset for ca. 2000 år siden. Deretter ble han reist opp igjen og sitter nå for Faderens høyre hånd som en levende garantist for alle som tar sin tilflukt til Ham.
Det ble gjort før du spurte om det!
Og jeg er evig glad for at han ikke gjorde en spørreundersøkelse først, men av evig kjærlighet gav seg selv for oss.
David Platt skriver i sin bok «Følg meg»:
Jeg takker Gud for at han ikke har overlatt frelsesinnbydelsen til syndige menn og kvinner som i sitt opprør aldri ville valgt ham.
«Bli seende, din tro har frelst deg». Jesus har gjort alt for deg. Kristendom handler om å ta imot.
Alt dette er sant, men hør: Jesus valgte deg før denne verden ble til! Før vi kunne velge Ham!
Akkurat i dette spørsmålet er det lett å rote seg bort i spørsmål om hvem Gud har valgt ut og om han bare har valgt ut noen og så videre. Det finnes gode svar på det, men det skal uansett ikke ta sannheten bort: I Kristus er du utvalgt til å være hellig, ren og hel for ham.
For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. Ef 1:4
Kristendom, å kjenne Gud slik at vi blir frelst og stadig blir mer kjent med Ham, handler om å høre hva Gud allerede har gjort i Kristus Jesus, for oss.
Det er fantastisk at Jesus kommer oss nær med et åpent spørsmål om hva han vil vi skal gjøre for ham. Samtidig er det altså et enda mer fundamentalt spørsmål som ikke avhenger av vårt spørsmål. Han gikk til korset av sin egen vilje og kjærlighet og derfor er vi innbudt, og kan med frimodighet innby ethvert menneske vi møter til ham; at alt er ferdig. Frelsen er en gave fra Gud.
