Når vi leser i våre Bibler, trives vi kanskje best med de fine fortellingene – historiene med en lykkelig slutt – møtet med den nådige Gud. Men blar vi litt i Det gamle testamentet, møter vi på mange historier der det ikke går så bra. Profetene blir stort sett sendt for å forkynne dom over folkeslagene. Er det mulig å ha mine andaktsstunder i disse domstekstene? Kan jeg virkelig bli oppbygget av å høre om lidelse og ødeleggelse?
Å ha Guds bud for øye
I gammeltestamentlig tid var det en litt annen holdning til Guds lov enn det vi finner i dag. Loven var Guds åpenbarte ord til Israels-folket. Det var en gave.
I dag forbinder vi gjerne loven med et mer overordnet prinsipp i Skriften – det anklagende og vonde, men som er nødvendig å høre før vi mottar evangeliet. Dette er vel og bra, men vi burde utvide vår forståelse av loven i møte med Den gamle pakt. Vi har noe å lære av profetene og salmistene som viser så stor akt og takknemlighet overfor Loven.
I Salme 119 heter det:
La meg vandre med faste skritt
så jeg holder dine forskrifter!
Da blir jeg ikke til skamme
når jeg har alle dine bud for øye.
Jeg priser deg
av et oppriktig hjerte
når jeg lærer
dine rettferdige lover.
Jeg vil holde dine forskrifter,
du må ikke svikte meg! Sal 119:5-8
De har så stor glede i Guds lover at det forårsaker en helhjertet lovprisning og et sterkt ønske om å følge Guds forskrifter. Det kan vi lære av, for Guds bud er rettferdige og gode, og følger vi dem blir vi ikke til skamme. Livet blir ikke umiddelbart lettere, men vi får leve etter Guds vilje. Å ha budene for øye betyr å akte på Guds ord til oss og leve i takk for Guds åpenbaring.
Dom og frelse
Men skal vi ha Guds lov for øye, må vi også ha Guds dom for øye. For Guds lov er rettferdig, og Gud er en rettferdig Gud som dømmer etter sine lover. Om vi er glade i Norges lover, vil vi ha et rettsvesen som straffer de som ikke følger loven. Elsker vi Guds lover, ønsker vi at han straffer ondskapen som strider med hans vilje. Og det er nettopp det han gjør.
For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. 2 Mos 20:5b-6
Tett sammen med dom hører også frelse. Gud skal straffe ondskapen, men han viser nåde mot dem som akter på hans Ord. Dette ser vi i profetlitteraturen – det er vekselsang mellom dom og håp, katastrofe og frelse. Gud ser ikke lett på ondskap. Hans nåde er ikke å late som ingenting, når ondskap rår!
Frikjøpt fra dommen
Nei, hans nåde var å la Ordet bli menneske for å ta et oppgjør med ondskap. Gud er rettferdig, og han straffer all ondskap. Det betyr at vi også må straffes, for vi har brutt Guds lov. Men Jesus tok den dommen på seg og kjøpte oss fri fra Guds vrede. Vi er gått fra døden til livet!
Dermed trenger vi ikke lenger å frykte for Guds straff, men glede oss over den. Vi har Den Allmektige på vår side. Han skal demonstrere sin makt overfor alle når Kristus kommer igjen, men de som ikke har Guds Ord for øye og nekter å vende seg om fra sin ondskap, skal dømmes etter Guds lov.
For dette er vårt håp:
…at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. 14 For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger. Tit 2:13b-14
Vi skal få være Guds folk som skal få leve i hans fredsrike fri for syndens og ondskapens klør. Det er nåden som Kristus kjøpte oss.
Med et slikt perspektiv kan vi glede oss over dommen som vi kan lese om flere steder i Bibelen. Det er et stort alvor over situasjonen – synden og ondskapen har slått skikkelig rot. Gud aksepterer ikke dette og demonstrer at han vil straffe ondskapen og gjøre ende på den.
Men Kristus har kjøpt oss fri fra dommen slik at vi kan leve evig som Guds folk. Dom og frelse henger så tett sammen. Ingen dom, ingenting å frelses fra. La oss da juble over både Guds rettferdige dom og hans nådige frelse!
