“For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.” 1. Tim 6:10
Mye har fått skylden for å være roten til alt ondt. Lediggang. Religion. Penger. Bibelen sier altså at «kjærlighet til penger» er en rot til alt ondt. Deretter følger den opp med å snakke om lysten til penger. Det er god grunn til å tenke at den snakker om nøyaktig det samme her. Lysten til penger. Lysten til rikdom. Og kanskje skal vi forstå det så bredt som «lysten til å ha noe» eller «havesyke».
Paulus mistet en kjær medarbeider som en følge av denne lysten til noe annet:
“For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden” 2. Tim 4:10a
Da Eva spiste av frukten på treet midt i Edens hage begrunnes det blant annet i at treet var en lyst for øynene (1. Mos 3:6). I dag lærer vi altså at lysten (til penger) er en rot til alt ondt. Mønsteret i dette er grundig opptegnet i Bibelen:
“Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død” Jak 1:15
Slik skjedde det for Eva. Slik kan det skje for oss.
Det er et alvorlig mønster Jakob tegner opp. For å ta problemet ved roten må vi ta et oppgjør med egen pengekjærhet, egen lyst til rikdom og til å ha eller eie. Det er utfordrende fordi det ikke bare angår ytre handlinger, meninger og tanker, men selve hjerteinnstillingen. Hva vil vi? Hvem lever vi for? Jesus er ikke redd for å tilkjennegi sin hjerteinnstilling overfor oss:
“Min lyst hadde jeg i menneskenes barn.” Ord 8:31
David svarer ham slik:
“Jeg lengter etter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.” Sal 119:174
