Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere. Joh 14:26
Den Hellige Ånd lærte apostlene ved innvortes inngivelse. Han lærer oss alt som hører til salighet, ved Ordet, som han har åpenbart i den hellige skrift. Dette, sier Luther, er den Hellige Ånds prediken, og han er også alltid til stede ved Ordet.
Men det hender dog at det ikke alltid treffer hjertet og blir trodd. Og en kan gå lang tid uten at en føler seg forbedret eller trøstet og styrket av det. Likevel er Ordet ikke hørt uten nytte, og en må fortsette å bruke det. Om det ikke alltid treffer – i den stund det er nødvendig, blir hjertet av den Hellig Ånd minnet om Ordet, så det begynner å forstå det rett og føle kraften og trøsten av det.
Det er likesom med glørne, som etter å ha ligget under asken en tid, likevel begynner å brenne når en rører på dem og blåser på dem.
Hvor mange er det ikke som blir minnet om et trøstespråk, uten at han vet hvordan og hvorfra, og smaker sådan kraft i det som han før ikke har kjent? Hvor mange er det ikke som erfarer at Guds ord minner ham og vender hans sinn, når han alt er fanget av et syndig forsett? Således øver den Hellig Ånd ofte sin gjerning på sjelene til den tid de selv ikke tenker det, men trenger det best.
Hentet fra Heinrich Müllers andaktsbok utgitt av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, andakt for 16.juni. Hele andaktsboken finnes for øvrig tilgjengelig på foross sine sider.