Johannesevangeliet må jeg si er fint å lese. Det er annerledes enn de andre tre evangeliene og nesten halve boken omhandler jo påskeuka!
En stor del av dette igjen gjengir taler eller samtaler Jesus hadde med sine nærmeste disipler skjærtorsdag. Det høres utrolig ut, men han mener i ramme alvor at det er bedre for disiplene at han forlater dem.
Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort kan jeg sende ham til dere. Joh 16:7
Dette må vi forstå: det at Gud, Den Hellige Ånd, er kommet til oss, er bedre for oss enn om Jesus var hos oss legemlig. Men så er Jesus opptatt av å fortelle disiplene sine, og dermed også oss, at denne virkeligheten ikke varer for evig. En dag skal han komme tilbake. Med kropp.
Han sier til dem:
Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg. Joh 16:16
Her mener nok Jesus først og fremst sin død og deretter seier over døden ved oppstandelsen. Men samtidig ligger det en slags profeti om Jesu gjenkomst i dette. Litt tidligere forkynte nemlig Jesus for dem:
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg vil gå og gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere kan være der jeg er. Joh 14:1-3
Jesus kommer igjen. Og som hans disipler er det virkelig noe å se frem til. For vi skal være der han er og «hjertet deres skal glede seg, og ingen kan ta gleden fra dere». Joh 16:22
Ja, for hva annet skulle kunne skje når en ny himmel og en ny jord er realiteten der djevelens makt er fullstendig tilintetgjort, selve døden er kastet i dødsriket (Åp 20:14) og synd ikke er mer?
Hjertet- et uttrykk for mitt aller, aller innerste. Det inkluderer følelser, vilje, forstand, kraft, personlighet. Mitt jeg. Det skal glede seg. Og ingen kan ta gleden bort. Ikke meg selv engang. Det er et heftig løfte!
Dette skaper jo himmellengsel hos oss. Men her er det noe vakkert: det er aldri jeg som lengter mest. Vi må lese hele Joh 16:22 igjen:
Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Ser du rekkefølgen her? Det «burde» jo stå: «Men dere skal se meg igjen». Som i at vi, som nå er engstelige på denne jorden, skal få glede av å se igjen ham «som han er» (1. Joh 3:2). Men det står ikke det. Det er han som skal se oss igjen. Og av dette skal hjertet vårt glede seg. Han lengter etter oss. Uendelig mye mer enn vi noen gang kommer til å lengte etter ham. Wow.
Når jeg leste neste setning ble jeg bare stum:
På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om.
Forstår du dette? At en dag, dagen da du skal få mettes av synet av hans skikkelse (Salme 17:5), skal alle dine spørsmål ha fått sitt svar. Hvor mange ganger er det ikke at våre spørsmål i livet oppleves uutholdelige. Et liv i etterfølgelse av Jesus fører mange slike med seg. Hvorfor kan du ikke bare helbrede Gud? Hvorfor må jeg leve med disse smertene? Hvorfor dette vanskelige ekteskapet? Hvorfor gir ikke tvilen seg? Hvorfor, hvorfor, hvorfor!
Men en dag skal altså alle spørsmålene komme til kort. Enten det er eksistensielle, relasjonelle, emosjonelle eller intellektuelle spørsmål. Det skal ikke være mer å spørre om. Enkelt og greit.
Er du ikke enig i at det høres bra ut? Så la oss takke og be.
Takk kjære, kjære Jesus, for at du har åpenbart deg for meg. At jeg får tro på deg, høre til hos deg og lengte etter deg. Takk for at du en dag skal tørke bort hver tåre og at jeg den dagen ikke kommer til å ha flere spørsmål. Det blir deilig. Hold meg hos deg. Takk for at du har makt til det. Du som døde og stod opp igjen for meg. Hold meg hos deg. Amen.
