I Filipperbrevet skriver Paulus til de kristne og minner dem om deres hjemland:
Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.
Fil 3:20
Dette gjelder alle kristne. Den som har tatt i mot Jesus som sin frelser, har sitt hjemland i himmelen, der hvor Jesus er. Ingen har sitt hjemland i himmelen naturlig. For å få høre til der, for å få borgerrett, må man bli født til det. Gud må skape nytt liv i oss. Det hadde skjedd med de kristne i Filippi.
I Apostlenes Gjerninger 16 kan vi lese om da Paulus kom til denne byen og forkynte evangeliet. En kvinne som het Lydia hørte på, og ”Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus” (vers 14). Vi kan også lese om en fangevokter og hans familie som ønsket å bli frelst. Da talte Paulus Herrens Ord til dem. Evangeliet er kraften som Gud bruker til å føde et menneske på ny.
For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir.
1. Pet 1:23
Ordet om Jesus virket i hjertet til Lydia og fangevokteren og flere i Filippi. Guds Ånd bruker Guds Ord for å skape nytt liv. Derfor var det nå en menighet i Filippi som Paulus kunne skrive brev til. De hadde adresse i Filippi, men deres hjemland var i himmelen.
De som har sitt hjemland i himmelen, er fremmede og utlendinger her på jord. Vi er på reise hjemover mot himmelen. Ingenting må binde oss fast eller få makt over oss, slik at vi ikke er klar når Jesus vil hente oss hjem. I stedet for å fylle oss med denne verdens ting, kan vi samle oss skatter i himmelen. Det kan handle om å investere tid, penger og krefter i det som har evighetsbetydning.
Det er plass til flere hjemme hos Faderen, og vi er Guds sendebud om at veien hjem er Jesus. La oss bruke ventetiden til å fylle oss med Guds Ord og bli mer kjent med Jesus. Da blir det vanskeligere å tie stille om Jesus, og enda flere kan få mulighet til å bli med hjem til Gud.
