Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!» Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham. Men Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange. Matt 26,48-50
Men det var en som verken flyktet eller fulgte med vakten, en som sikkert ble stående igjen i Getsemanehagen med en sjel fylt av urolige tanker og med Jesu ord klingende i øret: « Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre?»: Judas.
Teksten er hentet fra «Med Ham til Golgata» og gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag. Du kan kjøpe boken i sin helhet hos Lunde Forlag
Hver kristensjel gjennomrystes ved tanken på Judas, aller mest fordi enhver står i fare for den samme skjebne! Det begynte godt. Han forlot sin familie, sitt hjem og sitt arbeid og kom med i Jesu følge. Judas hørte alle Jesu salige ord og så alle hans kraftige gjerninger. Også han ble sendt ut for å forkynne evangeliet. Sammen med Simon Kananeus opplevde han at de onde åndene var ham lydige, og syke ble friske på hans ord.
Men etter hvert som tiden gikk, begynte en liten skuffelse å snike seg inn i hans sjel! Hvorfor kastet ikke Jesus snart sin fattigslige drakt og trådte fram med makt og herlighet? Han hadde ment at med Jesus skulle han gå inn til det nye Messias-riket i dets rikdom og glans. Men isteden begynte Jesus å tale om kors og død. Det forsto ikke Judas. Han ville ikke forstå det, for det var ikke slik han ønsket det.
Med skuffelsen snek det seg inn en fristelse, og fristelsen ble for sterk for ham. Judas var slett ikke den minste i disippelflokken. Han var betrodd midlene deres, sikkert fordi han var flinkest med det. Men dyktigheten ble til begjær for ham, og begjæret til en vedvarende synd.
Med skuffelsen over disippellivets fattige kår hadde han satt sitt hjertes dør på klem. Med den første lille mynten han tok av kassen, snek synden seg inn gjennom døren. Og fordi han ikke straks slo døren igjen, kom synden ofte tilbake, og for hver gang skjøv den døren videre opp, til Satan selv en dag gikk inn og tok hjertet helt i besittelse.
Det er syndens og frafallets korte og farlige historie.
Men Jesus, som visste om alt, ville ennå gi Judas anledning til å stanse. Han ber også ham med inn i nattverdsalen. For en lidelse det må ha vært for Jesus på hans siste vandring at han hele tiden hadde Judas i sin nærhet, å se hans indre frafall og kjenne hans tanker og hensikt. Det måtte ha vært som en skjærende mislyd i nattverdsalens harmoni å høre Judas' stemme ved siden av seg. Til slutt lar han mislyden komme åpenlyst fram: «En av dere skal forråde meg!» Alle ble forskrekket, og alle sa: «Det er da vel ikke meg?» Også Judas sier det, ellers ville de jo straks forstått at det var ham. Om han isteden hadde kastet seg ned ved Jesu føtter og vendt om fra sin onde vei, mens det ennå var tid!
Da nikker Peter over til Johannes. Peter lå antakelig på den andre siden av bordet rett overfor Jesus og Johannes. Johannes forstår nikket, hvisker opp til Jesus og spør. Og Jesus svarer, sikkert ganske lavt så bare Johannes hører det: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.»
Judas måtte sitte ganske nær Jesus, kanskje ved hans venstre side, ellers kunne ikke Jesus ha rakt ham brødet, og de kunne ikke ha dyppet i samme fat.
Men ennå spiller Judas sin rolle. Han spør med en hyklersk undring og forferdelse: «Det er vel ikke meg, rabbi?»
Men Jesus svarer ham: «Du har selv sagt det. Gjør det snart, det du vil gjøre!»
Judas reiser seg og går. Han virker ikke oppbrakt og sint. Stille går han ut, så ingen forstår at dette er hans siste brudd. De tror han bare går et ærend. De kan ikke lese noe i ansiktet hans, ikke merke noe på hans gang. Likevel er han som var en disippel blitt en forræder.
Så umerkelig var Judas' fall, så skjult var det indre frafallet, at ikke engang de elleve som daglig så ham og var sammen med ham i arbeid og bønn, forsto hva han hadde fore.
Å, Herre, bevar hver eneste en av dine, selv om hører med i den beste flokken, og synes å stå deg aller nærmest, bevar oss fra å bli en Judas og gi deg til pris for ussel vinning!
