La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. Hebr 13,13
Det var ingen høytstående mennesker i flokken som dro fra Gabbata til Golgata langfredag morgen. De som hadde høye embeter, øversteprestene og de eldste, var visstnok ikke med i toget (Luk 23,27). Nå gikk de hjem for å hvile ut etter en slitsom natt, vel fornøyde med sin fromme gjerning. Siden ville også de gå opp til Golgata for å se at alt gikk rett for seg — og si nasareeren et siste hånsord til farvel.
Men folkehopen fulgte Jesus. De ville se sitt onde ønske oppfylt og nyte synet av hans smerte. Som et folketog beveget mengden seg langsomt oppover. Midt i hopen kunne en se stridsmennene, og mellom dem de tre dødsdømte, hver med sitt kors. For også de to røverne var med på Via Dolorosa (Luk 23,32).
Jesu siste gange på denne jord var en vandring under dyp forsmedelse, omgitt av en larmende hop. Med dødsdømte forbrytere ved sin side og med sitt eget forbannelsens kors på skuldrene gikk han skritt for skritt mot retterstedet. Det var ingen ære, ingen glans og herlighet om ham, ingen glorie om hans panne, ikke noe skjønt og heltemodig ved hans skikkelse, bare et blodig, forslått menneske, hvis siste krefter er anspent, inntil han dødstrett segner under byrden. Når vi ser Jesus på Via Dolorosa, forstår vi profetens ord i Jesaja 53,3:
«Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.»
Men også over hans gang på Via Dolorosa lyder hans ord til oss:
«Følg meg!»
Bak denne foraktede Frelser skal vi ha vår plass. Søk ikke en større ære enn den han fikk. Let ikke etter en lettere vei enn veien i hans fotspor. Ble han miskjent, foraktet og aktet for ingenting, så undre deg ikke over om du får det som han. Søk aldri verdens gunst. Takk heller for dens forakt, for den er din ære.
Hebreerbrevet bruker store ord om Moses. Måtte det kunne sies om enhver Herrens tjener:
«Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. Han så nemlig fram til lønnen som ventet Ham» (11,25-26).
Guds folk er et fattig og ringe folk. Det har ikke stor aktelse i kretser som søker en ytre ære. Men i sin ringhet følger det etter sin mester. Det har tatt korset sitt opp. Det akter Kristi vanære for en større rikdom enn alle verdens skatter.
Finn din plass midt i dette ringe folket! Du føler det som «å stige ned», men du vil finne at det er å stige opp. Du føler det som en vanære, men du vil finne at det er en rikdom. Visst er Guds folk også i dag mangelfullt og dårlig, men får du først øye på ham som går foran, han som tålmodig led korset uten å akte vanæren (Hebr 12,2), vil du snart oppdage at plassen din er nettopp her mellom dette ringe og nedbøyde folket som tar sin tilflukt til Herrens navn.
«La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!
Det er mange mennesker i Norge i dag som i det stille tror seg å være Guds barn, men som har dette skrittet igjen: Med ham utenfor leiren og bære Kristi vanære!
Kan en sjel virkelig for alvor se Jesus på hans smertes vei og likevel skjule for menneskene at de ønsker å bære korset etter ham? Istedenfor å gå utenfor leiren, skjuler du deg i fremmede telt. Du akter ikke, som Moses, Kristi vanære for en rikdom, du synes snarere å skjule din kristendom som en skam!
Du ler med der du skulle ha grått. Du tier der du skulle ha vitnet. Du går der du skulle ha talt til rette. Du setter ditt lys under skjeppen der du skulle ha latt det skinne.
Hvor forbannet elastiske mange kristne er. Hvor mye de tåler av verdens hån mot Kristus og de kristne, og hvor lite de selv tør ta korsets vanære. Hvor fint de vet å innrette seg etter hele denne verdens ånd, og hvor lite de følger i sin foraktede mesters fotspor.
Likevel lyder igjen Jesu ord: «Den som ikke tar sitt kors opp og følger meg, er meg ikke verd!»
Nei, midt i gudsfolkets flokk, utenfor verdensleiren, med korsets vanære som sin ære, med Kristi vanære som sin rikdom, velger en Kristi etterfølger sin plass.
Teksten er hentet fra «Med Ham til Golgata» og gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag. Du kan kjøpe boken i sin helhet hos Lunde Forlag
