4. Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.
5. I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest,
nå ble vår Herre hyttens gjest.
6. Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.
7. Kom, Jesus, vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.
I dag er det født dere en Frelser
Juleevangeliet er på mange måter blitt ufarliggjort i folks bevissthet. Det er mest koselig. Det hører med i julen, det leses på skoler og i barnehager. «Det skjedde i de dager …» er en innledning de fleste kjenner til.
I det som kan bli en slags selvfølgelighet minner salmen oss om hva julen faktisk handler om, og røsker oss for et øyeblikk ut av det koselige og selvfølgelige.
I det 4. vers synger vi:
«Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.»
Når Jesus fødes av Maria julenatten så er det store ting som skjer. Herrens dag rinner opp som en soloppgang over verdens mørke. Evangeliet om Guds nåde og syndenes forlatelse kommer til verden og skal forkynnes til alle folkeslag.
Som barn var det mye ved denne salmen jeg ikke forstod. Særlig vanskelig var det med Grundtvigs henvisninger til nyårs-gaver og vår nyårs-sang.
Er det ikke julegaver og julesanger vi er vante med? Jo, det kan alltids stemme, men når Kristus kommer er det virkelig et nytt år. Et nytt år for verden, og et nytt år for sjelen.
Og dette nye året, den nye tiden, det blir tydelig for oss i det siste verset:
«Kom, Jesus, vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!»
For Jesus sier hos evangelisten Johannes, kapittel 14 vers 23: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»
Og dette er i sannhet troens store mysterium, at Kristus stiger ned til verden, og også vil ta i bolig oss.
